Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiet og sosialistenes klimapolitikk gir det verste av to verdener

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ingen region i Europa er bedre posisjonert enn Nord-Norge. Vi kan innkassere flest jobber, verdiskaping og vekst av alle, fordi vi har det som verden etterspør for å kutte klimautslipp. Ola Borten Moe fornekter dette. Hans klimasamarbeid med sosialistene skaper hverken fremtidens jobber eller kutter utslipp.

Senterpartiets nestleder skal ha honnør for å trekke opp en internasjonal kontekst for regjeringens klimaplan. Det er helt nødvendig. Men konklusjonen om at Norge kan melde inn hvilket mål vi vil til Paris-avtalen, står han alene om i verden å hevde, med unntak av president Putin og den avgåtte presidenten i USA.

Nord-Norge har mineraler, fornybar kraft og industriarbeidere i verdensklasse. Vi utkunkurrerer allerede kinesisk industri som drives av kullkraftverk. Det beste eksempelet er kanskje Mo i Rana. Batterifabrikken Freyr vil over de neste fem årene skalere opp til en gigafabrikk med 1500 arbeidsplasser som står i direkte konkurranse med kinesisk industri. Med alle ringvirkninger regnet med, snakker vi om en mulig befolkningsvekst på 20-40% i Rana-samfunnet. Den fenomenale industriutviklingen på Helgeland kan alene utgjøre at Nord-Norge samlet sett får en befolkningsutvikling i pluss istedet for minus.

Og eksempelet er ikke enestående for Nord-Norges del. Flere steder er vi i startgropa for nye industrieventyr i nord muliggjort av vår ressurssituasjon og felles internasjonale klimamål. Eksemplene strekker seg fra Berlevåg, til Finnsnes og Salten. Hydrogen og karbonfangst- og bruk, er blant stikkordene. Europa produserer i dag kun 2-3 prosent av verdens mineraler, men bruker 20 prosent av dem. I Nord-Norge har vi rike forekomster, som bare vil bli enda mer etterspurt i takt med elektrifiseringen.

De store industrimulighetene er muliggjort av at Norge og Europa i fellesskap har omstilt seg raskt til de økende internasjonale kravene som vil komme. Klimaavgifter gjør at næringslivet vårt har omstilt seg raskere enn i andre land. Det vil på sikt gjøre at vi kan utkonkurrere kinesisk og annen industri som medfører store klimautslipp. Muligheten av en karbonskatt langs Europas grenser mot omverden vil på sikt kunne gi norsk industri en svært konkurransedyktig og verdensledende posisjon.Vi er i Høyre ikke glade i avgifter generelt. Men CO2-avgiften fungerer. Den kutter utslipp så det monner. Slik at vi når målene vi har satt. Og næringslivet gis insentiver for tidlig omstilling som vil tjene dem i det lange løp.

Men selvsagt skal det ikke kvele næringsvirksomhet til sjøs og på land. Derfor har finansministeren presisert at andre avgifter vil kunne senkes for å gjøre tilpasninger. Det vil kunne gjelde flyrutene på kortbanenettet. Og det bør selvsagt være levelig med dieselbil i Nord-Norge, selv om det også hos oss er forskjell på om du bor i Tysfjord eller Tromsø. Geografisk og sosial differensiering av klimaavgifter er en vakker skrivebordsteori, men i praksis vil det aldre slå helt rettferdig ut og kreve en hær av offentlige byråkratier for å implementere og kontrollere.

Ola Borten Moe demonstrerer i sitt innlegg Senterpartiets paradegren: Å klage over alt som er vodt og vanskelig uten å presentere en eneste løsning. Nå har hans partileder først sådd tvil om SP vil oppfylle Norges forpliktelse til Paris-avtalen. Så har Vedum gjort retrett på dette. Og nå sier nestlederen at Norge kan melde inn hva man vil. Det er umulig å vite hva de mener. Og de har ingen alterinativer til hvordan klimautslipp i Norge faktisk skal kuttes. Påstanden om at regjeringens politikk vil drive opp strømprisene er skremselspropaganda uten noe hold i.

Det blir virkelig en nøtt å forstå hva Senterpartiets klimapolitikk er, når de sier at de vil samarbeide med AP. Arbeiderpartiet går enda lengre enn regjeringen og vil overoppfylle Paris-avtalen og europeiske klimamål på Norges vegne. Altså pålegge oss større kostnader enn vi strengt tatt forventes å ta. Stikk i strid med Senterpartiets raljeringer og regjeringens nøkterne linje.

Så kan man legge til at på meningsmålingene ligger det konsistent an til at SP og AP i beste fall kan danne en regjering med støtte fra SV, som altså i klimapolitikken ligger nært MDG. På toppen av dette kan de altså bli avhengige av støtte fra Rødt og MDG. Den forundringspakken man får med Senterpartiet og sosialistene behøver man ikke spekulere i. Det fremtidsbildet ser vi allerede utspille seg fra det rød-grønne byrådet i Oslo. Det gir allerede stor underholdningsverdi i soiale medier å dele de nyheter om det ene ubegripelige klimatiltaket etter det andre - mens utslippene altså fortsatt går oppover der. Senterpartiets eventuelle regjeringssamarbeid med sosialistene vil gi mediestoff som norsk underholdningsbransje umulig kan konkurrere med. Dessverre blir resultatet ikke like lystig for oss i nord.

Kombinasjonen av Ola Borten Moe og sosialistene er en klimapolitikk med det verste fra to verdener: Den skaper hverken fremtidens jobber eller kutter klimautslipp. I Høyre er vi krytsallklare på at en sånn klimapolitikk er vi ikke tjent med i Nord-Norge. Vår løsning er å skape fremtidens jobber og samtidig oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Ingen region i Europa er bedre posisjonert enn nettopp vår landsdel for å trekke fordeler av en grønn omstilling. Det må vi utnytte.

Kommentarer til denne saken