Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiet og rovdyrkampen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er bra at Sandra Borch ikke skygger unna når MDG går til angrep. Det er dessverre et faktum at norsk rovviltforvaltning på avgjørende punkter gjennom flere tiår har fått kursen fastlagt ved at sentrale miljøbyråkrater har fulgt sin egen agenda - i stedet for å gi de folkevalgte korrekt informasjon.

Men dette er jo ikke noe nytt. Det var faktisk verre før, uten at verken Senterpartiet eller andre partier skjønte hva som foregikk og gjorde noe med det. Det skulle være nok å minne om at det var en statsråd fra Sp som lot seg lure av en byråsjef til å skrinlegge de reservasjoner som var varslet da Bernkonvensjonen ble ratifisert. Jeg har skrevet en hel bok om dette spillet.

Men det er jo de folkevalgtes eget ansvar ikke å la seg lure. Og det som er vel så viktig: Å innrømme at de har blitt lurt og ta konsekvensene av det. Men det er vanligvis ikke en sport som norske politikere har særlig erfaring med. Den som vil bli stor i kongeriket, bør ikke grave for mye i sine forgjengeres feil, men heller feste blikket på neste valg og se framover. Eventuelt gi sine kolleger skylda for det som går galt.

Dessverre gjelder dette også Senterpartiet. Jeg kan nevne flere eksempler, men den som vil vite, kan finne nok av eksempler. Jeg har et levende inntrykk av at de ikke vil.

Jeg vil likevel minne om at dette århundres såkalte "rovviltforlik" alle bygger på de hovedlinjer som ble trukket opp i rovviltmelding nr. 2 som ble behandlet av Stortinget i juni 1997. Det knappe flertallet som da sørget for at sporet ble penset inn mot en egen forvaltningssone for ulv, la til grunn en feiltolkning av Bernkonvensjonen som sa at vi var forpliktet til å bygge opp nasjonalt levedyktige bestander av store rovdyr.

Fire år senere fant byråkratene ut at vi måtte skyte totalfredet ulv, dersom ikke hele forvaltningen skulle komme i miskreditt. Så plukket de fram den korrekte tolkningen av Bernkonvensjonen og lot riksadvokaten prosedere den i den namsrettssaken som NGO-ene reiste. Det var jo bra. Det som ikke var bra, var den historieforfalskning myndighetene tydde til for å skjule sporene av årtiers forsømmelse. De ga stortingsflertallet i 1997 æren for å ha gitt den riktige tolkning av Bernkonvensjonen. Slik ble vedtaket om kjerneområder indirekte gitt legitimitet.

Sandra Borch, kan ikke du ta et tilbakeblikk på denne saken? Hvis en har gått seg bort på veien, kan det være lurt å finne ut hvor det gikk galt.

Kommentarer til denne saken