Senja kommune – verre enn fryktet

Dersom Senja kommune ikke klarer å opprettholde institusjonene fra de gamle kommunene, er kommunen egentlig ikke liv laga. Da er det vare å avvikle, skrive Arnulf Anderssen. Bildet viser Gryllefjord (2012). Nordlys-artikkelen er fra 21. november i år.

Dersom Senja kommune ikke klarer å opprettholde institusjonene fra de gamle kommunene, er kommunen egentlig ikke liv laga. Da er det vare å avvikle, skrive Arnulf Anderssen. Bildet viser Gryllefjord (2012). Nordlys-artikkelen er fra 21. november i år. Foto:

Av

Rådmannen i Senja kommune foreslår å legge ned alle sykehjemsplassene i gamle Torsken kommune. Egentlig ikke helt uventa at dette forslaget kom, men det kom flere år tidligere enn vi hadde regnet med. Så mye for intensjonsavtalen. 

DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Mange var klar over at vi kom til å bli sammenslått med et konkursbo av en kommune, som til tross for sin størrelse ikke ser ut til å ha vært drevet på en bærekraftig og forsvarlig måte, verken politisk eller økonomisk. Det er bare å se på investeringene som gamle Lenvik kommune gjorde. Politikerne i gamle Lenvik kommune tok heller ikke nødvendige organisatoriske og strukturelle grep som de andre kommunene på Senja måtte ta for flere år siden.

Vi ser nå resultatet. Regninga er presentert. Det er vel ikke å ta for hardt i å hevde at det var liten entusiasme i det store flertallet av befolkningen i Senja-kommunene, da regjeringen tvang oss sammen med Lenvik. Sett på denne bakgrunn er det uforståelig at rådmannen velger å komme med et slikt utspill allerede nå. Han foreslår å legge ned alle sykehjemsplassene i gamle Torsken kommune. Her er det ikke mye snakk om musikalitet og klokt lederskap. Det er direkte respektløst å komme med et såpass kontroversielt forslag i forbindelse med et budsjettforslag. En hadde virkelig forventet en skikkelig gjennomarbeidet og konsekvens utredet forslag som ser på hele driften av Senja kommune.

Dette nedleggelsesforslaget fra rådmannen berører alle bygdene i gamle Torsken kommune, og setter svært mange følelser i sving. På spørsmål fra Folkebladet om nedleggelsen av sykehjemsplassene sier rådmannen: « Jeg som rådmann har sett at det kan være hensiktsmessig å gjøre» Hva er det neste «det kan være hensiktsmessig å legge ned» i distriktene?

Har administrasjonen kjennskap til hvordan alle sykehjemmene i kommunen driftes både kvalitetsmessig og økonomisk? Forslaget fra rådmannen gir grunn til mistanke om at rådmannen og hans nærmeste etatsleder mener det er mangler ved måten sykehjemmene i Sifjord og Gryllefjord driftes. At de ikke driftes godt nok, etter som det er de som skal rammes av nedskjæringer.

Jeg kjenner ikke situasjonen ved Gryllefjord sykehjem; men jeg kjenner godt forholdene i Sifjord. Dette er et sykehjem som alltid har vært drevet på en meget god måte til glede for brukerne og de som arbeider der. I tillegg har det også vært kultur for å holde seg innenfor de fastlagte rammer. Det har heller ikke vært problemer med å skaffe sykepleiere. Godt dekket også her.

Hele dette forslaget fra administrasjonen er så utrolig uklokt at jeg dessverre ikke tror verken pleie og omsorgsadministrasjonen eller rådmannen forstår rekkevidden av det. Første virkelige budsjett for kommunen, og så starter en på denne måten.

Motstandere av denne sammenslåingen får her beviset. Kommunesammenslåinga på Senja er direkte ødeleggende for bygdene i gamle Torsken kommune, akkurat som 75 % av befolkningen trodde. Det ser faktisk mye verre ut en det de mest pessimistiske fryktet. Allerede første året begynner utarminga av gamle Torsken kommune.

Forslaget fra rådmannen og hans kommunalsjef skaper et sinne og en forbannelse hos folk i bygdene våre som vil påvirke forholdet til kommunen lenge.

Torsken kommune klarte i alle år å drifte to sykehjem, to skoler og to barnehager med de meget begrensede midlene kommunen rådde over. Kommunen betalte i tillegg ned all gjeld for «gammel moro». Men vi klarte det. Som ikke det var nok fikk Senja kommune overført mange millioner fra Torsken 1. januar 2020 av vårt overskudd. Hvordan var regnskapet for Lenvik i 2019? Senja kommune får nå de samme rammeoverføringene fra staten som gamle Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik ville ha fått til å drifte nye Senja kommune.

Dersom Senja kommune ikke klarer å opprettholde institusjonene fra de gamle kommunene på disse statlige overføringene, er kommunen egentlig ikke liv laga. Da er det vare å avvikle. Midt opp i alt dette ser vi at for nøyaktig ett år siden ble det åpnet en liten institusjon på Silsand for noen få brukere, og som var budsjettert med 11 stillinger. Det viser seg at denne institusjonen i løpet av året 2020 er tilført 22 ekstra stillinger det ikke var budsjettert med – altså totalt 33 stillinger. Her er det bare å peise på. Er dette politisk behandlet? Hvordan er det mulig? 22 ekstra stillinger koster omkring 15-16 millioner kroner ekstra. Løser administrasjonen denne overskridelsen med å legge ned sykehjemsplassene i gamle Torsken kommunen? En skal ikke sette institusjoner i kommunen, men her er det noe som skurrer!

Dersom økonomien er så dårlig som vi hører, burde heller administrasjonen se på hele organisasjonen Senja kommune. Ikke komme med et nedleggelsesforslag i forbindelse med budsjettet. Det burde ha vært sett på alt – den totale driften:

  • Lønnsnivået og godtgjørelsene for politikere og administrasjonen. Vi har de høyeste godtgjørelsene til politikere i Nord-Norge. Med et lønns/godtgjørelsesnivå som i en kommune på Senjas størrelse, ville en redusere kostnadene med flere millioner.
  • Administrasjonskostnader/organisering. Her er det også sikkert noe å spare.
  • Overtidsgodtgjørelser
  • Ekstremt kostbare leieavtaler. Burde være mulig med noe billigere på Finnsnes enn det kommunen har i dag.
  • Alt av institusjoner, og spesielt de som har flerdoblet driftsutgiftene i løpe av året

Folkebladet kommenterer på lederplass forslaget om ny organisering av domstolene og usikkerheten rundt dette. Jeg er enig med dem som tror dette vil kunne medføre at domstolen blir fjernet fra Finnsnes. Når regjeringen forsikrer at den vil bestå, så er det mest sannsynlig ikke sant.

Redaktøren er redd for «Tromsø-suget» i denne saken. Men redaktøren adresserer ikke avsender for dette forslaget. Regjeringen. Nok et sentraliseringsforslag fra regjeringen med støtte fra Frp. Så vidt jeg vet har aldri Tromsø kommet med et slikt forslag. Redaktøren burde, etter mitt skjønn, være betydelig mer redd for «Oslo-suget», som er det riktig skumle for alle oss nord om Sinsenkrysset.

På forespørsel fra Senterpartiet har SSB kommet med en oversikt over hvor det er blitt etablert nye statlige arbeidsplassene siden den borgerlige regjeringen kom til makta, gjengitt i «Nordlys» lørdag 21. november. Ikke uventet har svært mange statlige arbeidsplasser forsvunnet i distriktene. I Oslo og Akershus, derimot, er det i perioden 2013 til 2019 (I perioden høyreregjeringa med støttepartier av vært i aktivitet) skapt over 8.500 nye statlige arbeidsplasser, over 1.215 nye hvert år.

Det betyr at det innen utgangen av året mest sannsynlig er etablert 10.000 nye statlige arbeidsplasser i Oslo og Akershus. Samtidig er det lagt ned ca. 6.000 statlige arbeidsplasser i 260 kommuner, 857 statlige arbeidsplasser hvert år i distriktskommuner. Regjeringens effektiviseringstiltak i statlig sektor har virket, det vil si, er flyttet sørover. Er det rart at folketallet de siste årene har vokst enormt i det sentrale Østlandsområdet, og går ned over stort sett hele resten av landet.

Ikke verst jobbet på to stortingsperioder. «Oslo-suget» er det som bør bekymre oss alle her nord, også folkebladet. Kommunereformen forsterker galskaper. Og nå opptrer administrasjonen i Senja kommune akkurat som regjeringen gjør med sitt budsjettforslag, legger ned i distriktene og bygger opp i sentrum. Mange lokalsamfunn rammes ved nedleggelse av offentlige arbeidsplasser som igjen har sysselsettingsmessige konsekvenser og påvirker bosettingen.

Mange på yttersida av Senja er ikke så redd for «Tromsø-suget», men blir derimot vettskremt av «Finnsnes-suget» som vi ser er på full innmarsj dersom dette forslaget får flertall. For oss er dette «suget» mye verre, direkte ødeleggende for bygdene i den gamle kommunen vår. Vi ser beviset allerede første året.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken