Gå til sidens hovedinnhold

Selvtekt som ytterste demokrati?

I forsøket på å framstille slik selvtekt som noe heroisk og innenfor demokratiets rammer, viser Wasskog til «at demonstrantene aksepterer bøter i etterkant».

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

At Natur og Ungdom fysisk har hindra Nussir ASA i å gjennomføre lovlige gravearbeider i Repparfjord, er en velsignelse for det norske demokratiet.

Dette budskapet prøver Leif Gøran Wasskog, leder Naturvernforbundet i Finnmark, å selge inn i et innlegg på Nordnorsk Debatt den 2. august.

Alta-aksjonen

Wasskog later som om den sivile ulydigheten som ble gjennomført under Alta-aksjonen var et positivt bidrag til demokratiet. Han klarer også kunststykket å påstå at «i ettertid har det ikke vært noen som har kritisert den sivile ulydigheten som fant sted

Det kan være grunn til å minne om at vår høyeste domstol uttalte følgende om den sivile ulydigheten i Alta:

«De som blir berørt av et utbyggingsvedtak, og andre som har rettslig interesse av å få prøvet vedtakets gyldighet, kan for domstolene nedlegge påstand om at vedtaket kjennes ugyldig fordi det foreligger brudd på saksbehandlingsregler eller andre rettsregler. Når det er nødvendig for å få midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold, kan det også fremsettes begjæring til domstolene om midlertidig forføyning.

Men selv de som har rettslig interesse av å få prøvet vedtakets gyldighet, kan ikke uten videre ta seg selv til rette.

Og det kan ikke aksepteres at andre som er uenige i vedtak som Stortinget og regjeringen har truffet, søker å motvirke gjennomføringen av vedtakene ved ordensforstyrrelser eller ulydighet mot bindende pålegg fra politiet. De som griper til slike midler for å presse sine synspunkter igjennom, følger ikke rettsordenens spilleregler.»

Høyesterett påpekte det heilt sentrale:

At man må følge de spilleregler som følger av rettsordenen. Det skal ikke være anledning til å ta seg til rette for å presse igjennom sine egne synspunkter. Hva enten det gjelder kraftutbygging eller tillatelse til gruvedrift.

Gruveselskapet Nussir ASA har i dette tilfelle søkt om og fått innvilga nødvendige tillatelser fra myndighetene til utvinning av kobber i Repparfjord. Det har tatt 10 år å få alt på plass:

  • Reguleringsplan vedtatt av et nesten enstemmig kommunestyre i Kvalsund i 2012.
  • Kommunaldepartementets godkjenning av reguleringsplanen i 2014.
  • Miljødirektoratets vedtak om utslippstillatelse etter Forurensingslovens i 2016
  • Driftskonsesjon fra Nærings- og Fiskeridepartementet i 2019
  • Stortinget har både i 2018 og 2019 med overveldende flertall – 92 mot 8 og 88 mot 9 - stemt ned forslag om henholdsvis ny vurdering og tilbaketrekking av de tillatelsene som Nussir ASA har fått innvilga.

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har underveis benytta seg av sin rett til å inngi høringssvar og til å klage på myndighetenes vedtak.

Når klagene deres ikke førte fram, kunne de ha reist søksmål for domstolene med krav om at vedtaka skulle kjennes ugyldig. Den muligheten har de valgt bort. I stedet har de valgt å benytte ulovlig selvtekt med inviterte kjendiser som trekkplastre.

Ingen aksept av bøter

I forsøket på å framstille slik selvtekt som noe heroisk og innenfor demokratiets rammer, viser Wasskog til «at demonstrantene aksepterer bøter i etterkant.»

Så var i alle fall ikke tilfelle i etterkant av Alta-aksjonen. Tvert imot. Politiets forelegg ble ikke vedtatt. Det var derfor nødvendig for politiet å bringe en lang rekke saker inn for domstolene til pådømming. Som dommerfullmektig i Lyngen herredsrett var jeg for rundt 40 år siden med på å behandle noen av disse sakene. Og det var i forbindelse med ei slik sak at Høyesterett uttalte seg slik jeg har sitert ovenfor.

NAV og barnevern

Når Wasskog evner å dra inn det han omtaler som «skandalene i NAV og barnevernet» for å legitimere at aktivister lenker seg fast til gravemaskiner i Repparfjord, synes det politiske gangsynet å ha blitt koble fullstendig ut. For det er ikke mulig å finne noen forbindelseslinjer mellom disse sakene.

Jeløya-erklæringa

Det er en tilsnikelse når Wasskog later som om det er egentlig bare er regjeringas egen politikk lenkegjengen prøver å få gjennomført. I Jeløya-erklæringa fra januar 2018 gikk regjeringspartia inn for å utrede konsekvensene av et forbud mot nye sjødeponi. Denne utredninga ble gjennomført av Miljødirektoratet

Utredningsrapporten som forelå i januar 2019 konkluderte med at det ikke var faglig grunnlag for et forbud mot sjødeponi. Det ble tvert imot advart mot et slikt forbud. Rapporten oppsummerte dette slik:

«Et forbud mot sjødeponering vil medføre at alle deponier for avgangsmasser i framtiden bli på land, med vesentlig økte kostnader. Det er ikke mulig å fastslå generelt hvilken deponiløsning som vil innebære minst miljøulemper. Et forbud mot sjødeponi kan derfor medføre at man i enkeltsaker ikke kan tillate den løsningen som gir minst negativ miljøeffekt på kort og lang sikt.»

At Naturvernforbundets daværende leder Silje Lundberg reagerte på rapporten med å bli «rasende», forteller det meste om saklighetsnivået hos organisasjonen.

Papua New Guinea

Yndlingsøvelsen til mange av gruvemotstanderne er påstanden om at det ved siden av Norge, kun er Papua New Guinea som tillater sjødeponering av gruveavgang. Det var derfor ingen overraskelse at påstanden også framkom i innlegget til Wasskog.

Men Wasskog unngår behendig å fortelle hvorfor Norge i motsetning til de fleste andre land har særlig forutsetninger for å bruke sjødeponi. Svaret finner vi i ovennevnte rapport fra Miljødirektoratet:

«Det er langt fra alle marine områder som har egnede lokaliteter for etablering av sjødeponi (bl.a. på grunn av lokale dybdeforhold, strømningsforhold og terskler). Norge er blant få land hvor slike forutsetninger er til stede. Mange norske fjorder er relativt trange og dype, ofte med bassenger avgrenset av terskler og med vannmasser som er lagdelte på grunn av ferskvannstilførsler og topografiske forhold. Dette gjør at spredning av partikler begrenses. Samtidig vil de dypeste bassengene være oksygenfattige og gi minimalt med metallutlekking.»

Avslutning

Nussir ASA sin direktør Øystein Rushfeldt har møtt aksjonen fra Natur og Ungdom med en beundringsverdig tilbakeholdenhet. En tilbakeholdenhet som aksjonistene har besvart med å søke å lage et medieshow ved å overrumple direktøren med en politianmeldelse under et debattmøte.

Det er så visst ikke bare opplæring i demokrati som Naturvernforbundet og dets organisasjon har behov for. Et elementærkurs i alminnelig folkeskikk bør også settes på programmet der i gården.

Kommentarer til denne saken