Gå til sidens hovedinnhold

Se opp for Staffcop!

Sjefer kan fristes til å overvåke hjemmekontoret. Det er ikke greit.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hjemmekontor skal ikke være et lovløst område, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Nå kommer det en ny forskrift. Mest sannsynlig kommer det til å bli mer normalt med hjemmekontor også etter at pandemien er over. Det blir rett og slett mer vanlig å jobbe fra flere steder.

Det har sine fordeler og ulemper. Det kan være vanskeligere å forlate jobben fordi det ikke lenger er et fysisk kontor man reiser hjem fra. Mange jobber lengre dager, og strekker dagen utover.

Hva gjør de ansatte egentlig der på hjemmekontoret? For de fleste ledere vil det være et spørsmål om å ha tillit til sine ansatte. Men hvor mange arbeidsgivere vil være fristet til å ta en liten ekstra kontroll? I dag finnes det en rekke dataprogramvare som gjør nettopp det, ett har det klingende navnet StaffCop.

En spørreundersøkelse gjort i slutten av 2020 med et representativt utvalg av bedriftsledere i Storbritannia viser at 1 av 10 arbeidsgivere vurderer å innføre et eller annet softwareprogram for overvåking av sine ansatte. 12% rapporterte at de har tatt i bruk denne typen programvare. For store virksomheter var tallet 16%.

Noen programmer sjekker de ansattes skjerm med jevne mellomrom. Andre teller antall tastetrykk, eller tid brukt i ulike apper og dokumenter. En mer ekstrem variant gir ledere anledning til å gå inn på datamaskinen til sine ansatte. Sjefen kan dermed kikke deg over skulderen hele dagen.

Mange av programmene markedsfører seg med at de bedrer ansattes sikkerhet. Da Amazon planla å innstallere overvåkingskameraer i sine varebiler som skulle holde kontinuerlig følge med sjåførene, var begrunnelsen at det ville gjøre kjøringen tryggere.

Andre programmer reklamerer med at de gir analyser av produktivitet. Microsoft har sin egen måling som de kaller Analytics. Inntil nylig var det mulig for arbeidsgivere i virksomheter som brukte Microsofts 365-program å lese av analysene helt ned på medarbeidernivå. Din leder kunne altså sjekke hvordan du brukte tiden når du var pålogget. Hvor mye surfet du på sosiale medier? Hvor mye jobbet du i et dokument? Hvor mye møtedeltakelse på Teams osv.

Protestene haglet, og Microsoft måtte endre sine innstillinger. Fortsatt kan arbeidsgivere se statistikk på virksomhetsnivå.

Kanskje kan det gi nyttige tall på produktivitet i bedriften, men det er fare på ferde dersom ledere tror på tallene.

Jeg får tilsendt min Analytics på epost med jevne mellomrom. Her om dagen fikk jeg en som sa: du har 80% tid til å fokusere. Vrangt tolket: du har alt for lite å gjøre. Hadde jeg egentlig gjort meg fortjent til lønn den perioden? Det så jo ut som jeg hadde alt for få møter og arbeidsoppgaver. De viser bare det som kan telles, og er særdeles dårlig mål på kvalitet.

Når ansatte føler seg overvåket er det en psykisk belastning. Det kan gå ut over motivasjon og arbeidslyst. I tillegg er det svært tvilsomt om informasjonen er særlig nyttig. Det minner stygt om en forlatt og forhatt tankegang fra begynnelsen av forrige århundre kjent som Taylorisme. Moderne ledere bør ha lært at å stykke opp, tidsstyre og måle arbeidsoppgaver ikke gir størst produktivitet.

Har sjefen lov? Nei, i alle fall ikke uten å spørre. Hovedavtalene og Arbeidsmiljøloven krever at ansatte både skal informeres og konsulteres. EUs personvernregulering GDPR beskytter også ansattes rettigheter.

Digital teknologi som kan følge enkeltpersoners adferd, som hvor mange tastetrykk man gjør på en datamaskin, eller overvåking med bilde/video, er personlige data under GDPR. Ved å samle og bruke denne informasjonen, behandler arbeidsgivere personlig data. Når disse dataene analyseres, går det under kategorien profilering. Slik databehandling regnes som høyrisiko, og er underlagt regulering.

EUs nye forslag til regulering av kunstig intelligens regner systemer som kan benyttes til overvåking på arbeidsplassen som høyrisiko, og foreslår at de skal underlegges strengere kontroll.

Dette handler også om din rett til privatliv på arbeidsplassen. Sjefen skal ikke kunne lese dine eposter, eller følge med i ditt liv på sosiale medier. Du har rett til et liv som sjefen din ikke vet noe om med mindre du inviterer henne inn. Det gjelder også i arbeidstiden.

I dag er det 1. mai. Oppfordringen blir: organiser deg! Flere store fagforeninger verden over krever nå sterkere digitale rettigheter. Blant kampsakene er en "rettighet til å koble seg av" , og ikke alltid skulle være digitalt tilgjengelig for sjefen. Korona har normalisert hjemmekontoret, men vi må vokte oss nå for at det ikke normaliserer økt overvåking og datainnsamling.

Kommentarer til denne saken