Jonas Gahr Støre har uttalt seks satsingsområder for den nye regjeringen. Vi i sjømatnæringa kan love vår påtroppende statsminister å bidra til minst fire av de seks: Få flere i jobb, øke eksporten, sørge for optimisme i distriktene og gjennomføre store utslippskutt.

La meg forklare hvordan: Vi må skape 250 000 nye, lønnsomme arbeidsplasser de neste åtte årene samtidig som inntektene fra oljen vil gradvis reduseres. Sjømat er i dag Norges viktigste eksportnæring etter olje og gass. Og den har potensial for å bli mye større. Nye fôringredienser, ny teknologi som gjør det mulig å produsere fisk i nye områder og mer bearbeiding av de fantastiske råvarene våre i Norge er bare noen av mulighetene vi står klare til å realisere. Men vi trenger politisk handling. Det er mange konkurrerenter der ute som vil satse på sjømaten. For ringvirkningene er enorme. Leverandørindustrien til sjømatnæringen er i voldsom vekst og flere av selskapene som var leverandører til oljenæringa, omstiller seg nå til sjømaten. Det skaper kompetansemiljøer langs kysten og arbeidsplasser vi sårt trenger.

Steigen i Nordland er et av mange eksempel på en kystkommune som har vært preget av kontinuerlig fraflytning siden 50-tallet. De siste årene har derimot trenden snudd. Steigen er langt fra unik. Der det satses på sjømat skjer det noe. Det gir optimisme og håp for hele kysten, men om håp skal bli til realitet er helt opp til Støres nye regjering.

I kjølvannet av en global helsekrise ser vi betydningen av næringsrik mat. Det er viktig for folkehelsa, men maten vi velger er også viktig for klimaet. Og sjømat er klimakost. FN slår fast at vi må spise mer mat fra havet fremover. Landjorden tåler ikke økningen vi må ha for å skaffe nok mat til en voksende verdensbefolkning. Og i dag står matproduksjon for opptil 40% av klimautslippene. Vi må ta grep – og sjømatnæringen i Norge kan bane vei for klimavennlig matproduksjon fra havet. CO2 regnskapet for sjømat ligger langt under det meste av annen matproduksjon. Vi har erfaringen, teknologien, folka og evnen. Det næringa trenger er politisk vilje. Også for å sikre forutsigbar råvaretilgang slik at vi kan øke foredlingen av sjømat i Norge. Mer forutsigbar råstofftilgang, en ren og ryddig næring med like konkurransevilkår, norsk eierskap til ressursene, samt jobbe for en differensiert flåtestruktur. I tillegg er vi helt avhengige av at Norge har offensive interesser i handelsavtaler for å sikre bedre markedsadgang for norske sjømatprodukter. En ny regjering må tørre se på reguleringer av fiske som i større grad tilpasses industriens behov for råstoff.

Det snakkes mye om helt nye næringer nå. Men vi må ikke glemme å bygge videre på de vi har brukt århundrer på å etablere her i landet. Det er på tide å innse hvilken stormakt Norge er innen sjømaten og hvordan nettopp denne næringa er nøkkelen til å realisere det å få flere i jobb, øke eksporten, skape optimisme i distriktene og ikke minst, kutte klimautslippene. Støres regjering står overfor enorme utfordringer og vanskelige valg når Norge skal ledes videre inn i fremtida. Ett valg bør være enkelt for å nå målene for prosjekt Støre: Sats på sjømaten.