Tidligere ordfører i Tromsø, Arild Hausberg, tar til orde for å bygge flere ishaller i Nord-Norge.

Hausberg, som i dag er styreleder i Tromsø Ishockeyklubb, peker på betydningen det kan få for bolyst for unge familier i landsdelen.

Ishockey er verdens største vinteridrett, men i Norge er ubalansen i utbygde anlegg pinlig, som Hausberg påpeker.

Norge har drøyt 50 ishaller. Kun to av dem ligger i Nord-Norge, Tromsø og Narvik, og de er i tillegg svært små.

Den kommunalt eide ishallen i Tromsø har sprengt kapasitet, den er kun tilpasset trening og kamper på begrenset nivå.

Tromsø trenger sårt et nasjonalt anlegg, i dag spiller damelaget til Tromsø Hockey på nesthøyeste nasjonale nivå, herrene på nivå tre.

Potensialet er nøyaktig det samme som i fotball – man kan få stabile topplag hvis man har trenings- og kamparena som er gode nok sportslig, med en ramme som også er attraktiv for publikum.

Styrelederen og hovedaksjonæren i Stavanger Oilers, Tore Christiansen, har skapt et lite eventyr i Stavanger der hockeysporten fikk sitt gjennombrudd med ny ishall for litt over 20 år siden.

Christiansen har tilbudt seg å hjelpe Tromsø med strategiene for å kunne gjenskape dette i nord. Gründeren brenner for utbredelse av idretten. Han mener Tromsø peker seg ut som en naturlig by for et stabilt topplag. Vi går ut fra at idrett og politikk i Tromsø allerede har etablert kontakt med rogalendingen?

Sverige og Finland har gjort hockey til nasjonalt felleseie gjennom anlegg over hele landet. Nylig vant Finland VM på hjemmebane. Det samme potensialet har vinteridrettsnasjonen Norge.

Men Tromsø må gjøre den viktigste jobben selv. Da må man huske at ishall i byen kan ha mange bruksområder, til messer, arrangementer og annen idrett utenom selve sesongen.

Først og fremst handler det om vilje til prioriteringer og et skarpt fokus i Troms og Finnmark idrettskrets og Tromsø Idrettsråd. Ofte koker det ned til realitetsorientering.

Idretten i Tromsø trenger en bred diskusjon om det er en god idé å bruke store summer på nye anlegg for utendørsidretter med svært få aktive utøvere og som kan oppfattes som særinteresser.

Det er fotball og hallidrettene som samler de store massene, sommer som vinter. Da må anleggsmidlene kanaliseres dit man får mest mulig gevinst for flest mulig.