Sanna Sarromaa gyver løs på oss naive finnmarkinger, og forkynner at hen skriver for å rive livsløgnen vår bort. Vi finnmarkinger må aldri tro vi kan vente noe godt fra vår russiske nabo, må vite. Etter å ha lest budskapet tenker jeg det like gjerne kunne hatt overskriften: I krig og kjærlighet

Sarromaa gjør en analogi mellom alle sine kjærlighetsbrudd og vår påstått upålitelige nabo i øst. Hen når å fortelle mye om sin eksmann og dennes nye kjæreste, som hen ikke unnlater å nevne har flere skilsmisser bak seg, foruten sitt eget kjærlighetsforhold til en mann fra Kirkenes, som heller ikke holdt. Sistnevnte erfaring med tilhørende besøk i Kirkenes, synes Sarromaa understreker hens kompetanse til å bedømme og karakterisere de naive finnmarkingene. Og for å understreke sitt budskap, så stempler hen alle de som måtte tro og gjøre noe godt for naboskapet med Russland for «rævslikkere». For i nord-norge liker jo folk å bruke slike kraftuttrykk, forkynner Sarromaa. Og siden hun selv er finsk, så vet hun alt om det russiske.

Sant å si vurderte jeg å forbigå Sarromaa sitt innlegg i stilhet. Hens argumentasjon og motivasjon for å få dette på trykk, hva er det? Jeg ser Sarromma av og til kalles til NRK sine sendinger, og hver gang sitter jeg igjen med samme inntrykk som nå, hva er disse spissformuleringene godt for? Hva er motivasjonen?

Carl-Ivar Hagen var her allerede på 90-tallet. Sarrommas fornærmelser har gått ut på dato.