Lerøy melder at de vil kutte investeringer på 420 millioner kroner på Skjervøy. Salmar vurderer hva som skal skje med videre ansettelser på Senja.

I en ny børsmelding hevder Lerøy at forslaget om innføring av grunnrenteskatt skaper uforsvarlige rammevilkår for næringen i Norge, og endrer muligheter og insentiver for andre investeringer enn til vedlikehold.

Dermed vil hele konsernet sette investeringer på vent i påvente av Stortingets beslutning om grunnrenteskatt. For Lerøy Aurora AS betyr det at investeringer i slakterianlegg på Skjervøy til 420 millioner kroner blir innstilt.

Det er en snuoperasjon som har skjedd på under en måned etter at gladnyheten om ny fabrikk ble lansert i landsdelens aviser.

Salmar melder også om usikkerhet i Senja kommune der de har bygget nytt lakseslakteri. Slakteriet er den største privateide arbeidsplassen i kommunen. 260 arbeidsplasser skulle bli til 300. Det må nå revurderes, melder fabrikken til iTromsø.

Dette skaper uten tvil uro i distriktskommunene som har lagt mange av eggene sine i én næringskurv. Oppdrett har vært lukrativt for kommuner, mange har oppdrettsanlegg og slakterier som hjørnesteinsbedrifter, og det har ført til optimisme og bidratt positivt til befolkningsutviklingen.

Likevel - en så sterk slagside mot én næring gir ikke robust distriktsutvikling. Det kan ordførerne i oppdrettskommunene ha i mente når de skal kommunisere sine behov for grunnrenteskattens innretning.

For det bør regjeringen absolutt merke seg når den skal utarbeide denne innretningen.

Inntektene fra skatten bør kanskje fordeles slik at de sørger for at kommunene har flere bein å stå på fremover.

Staten bør også få gode løsninger på avskrivninger på investeringer som oppdretterne planlegger, også på land. Det er ingen som avvikler oppdrettsnæringa med denne skatten, til tross for ordlyden i protestene. Oppdrett vil fortsatt være en særdeles lukrativ næring i Norge.

Men det å tro at oppdrettsnæringen, som har blitt stor og sterk på fellesskapets ressurser, skulle vokse seg inn i himmelen i all fremtid uten større beskatning, var naivt.

Med den siste tids utvikling har det blitt tydeligere at mange av kystkommunene i Nord-Norge har utfordringer fordi de er så avhengige av oppdrettsnæringen. Det kan fremstå som om disse distriktskommunene i verste fall er særlig sårbare for å bli brukt som brikker i et høyt politisk spill.

Så får vi håpe at aktører i oppdrettsnæringen ikke aktivt går inn for å holde tilbake investeringer som et pressmiddel mot regjeringen og Stortinget.

For det kan fort få pendelen til å svinge ytterligere i oppdrettsnæringas disfavør.