Gå til sidens hovedinnhold

Såpass må Sp tåle!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg leste Bjørnar Skjærans innlegg «Forskjellen på Ap og Sp» før helga, og tenkte at det var på tide. Arbeiderpartiet blir sett på som den store og sterke, og har i flere år måttet tåle å angrepet fra flere kanter, inkludert Sp.

Fra riksmedia kommer den ene «saken» mer absurd enn det andre. Fra den andre siden en nitid grasrotkampanje fra Sp-politikere over mange år, der det bygges en stor fortelling på et par-tre saker som – naturlig nok – ligger mange år tilbake i tid. Så langt har Ap stort sett valgt å ikke ta igjen mot en fremtidig regjeringspartner. Men det går en grense.

Det var forsåvidt et ganske så snilt innlegg av Ap-nestlederen. Det han gjorde, var å peke på Ap som partiet for arbeid, helse, skole og eldre, og liste opp noen fakta: ti saker som Ap hadde stemt for, og Sp mot. Ikke for mange år siden, men sist høst. For de fleste leserne var det trolig både nytt og nyttig, for det er ikke mye kritisk søkelys Sp har fått på seg, gitt partiets størrelse på målingene for tiden. For noen var det likevel fryktelig provoserende. Innleggene fra Sp-politikerne Siv Mossleth (Nordnorsk debatt 22/1) og Iren Beathe Teigen (iTromsø 23/1) tippa over kanten av sinne og frustrasjon.

Mossleth kommenterer ikke noen av de ti sakene. I stedet kommer hun med hele sin slektshistorie, for å bevise at Sp ikke er det Skjæran avsluttet sitt innlegg med: «det gamle grunneierpartiet på borgerlig side, som våre besteforeldre kjente så altfor godt.» Men Skjæran skrev ikke et ord om bakgrunnen til enkeltpersoner. «Det gamle grunneierpartiet» handler om partiets tradisjon, arv og lojalitet.

Mossleth, derimot, gjentar høyresidens kalkulerte ordbruk mot Arbeiderpartiets leder. En ordbruk Aftenposten i 2016 avslørte at var del av en bevisst stemplingskampanje. At Mossleth heller gjentar høyresidas merkelapper om Jonas Gahr Støre enn å diskutere politikken viser kanskje at innholdet i Skjærans liste ikke var helt på jordet.

Teigen hisser seg opp over noe annet, nemlig at det kan ligge nyanser bak noen av de ti punktene, som Skjæran ikke tar med. En ting er at hun ikke finner andre ting å nevne enn forklaringen på hvorfor Sp stemte mot obligatorisk testing på grensene. En annen ting kaller på et motspørsmål: Har Sp-politikere alltid vært like flinke til å forklare våre begrunnelser for å stemme som vi har gjort i de gamle sakene Sp på inn- og utpust bruker mot oss?

Disse begrunnelsene er stort sett langt mer solide enn det som ligger bak de fleste punktene på Skjærans Sp-liste. Jeg deltok selv i debatten om stans i privatiseringen av renhold og andre tjenester i Forsvaret. Sp ble gjentatte ganger utfordret på hvorfor de ikke vil stemme for Aps forslag og heller valgte å støtte Høyre og FrP, uten å svare.

Sakene Skjæran listet opp, viser at i noen saker kunne Sp med fordel tatt en ny runde med seg selv og spurt om de støtter de som sliter i samfunnet vårt. For eksempel forslaget om å be regjeringen sørge for at kommuner holder hele barnetrygden utenfor inntektsgrunnlaget i beregning av sosialstønad, og sette av midler til kompensasjon for dette. Ap stemte for, Sp mot.

Så ja – selv om vi er enige om mye og kommer til å samarbeide godt i regjering, så er vi to ulike partier med litt ulike tradisjoner og verdier. Såpass må Sp tåle å høre. Vår felles motstander er uansett høyreflertallet som har fått øke forskjellene mellom høy og lav, mellom by og land, altfor lenge. Det må skiftes ut, for nå må det bli vanlige folks tur.

Kommentarer til denne saken