Når vi har nærmest to like store minoriteter i Troms og Finnmark, kvener og samer, er det en logisk brist at det bevilges kun ca. 1,32% til kvensk språk og kultur, sammenliknet med bevilgningene til samisk forvaltning, språk og kultur. Forskjellen er 1509 millioner kroner til samiske mot 20 millioner til kvenske formål (se regjeringens oversikt over bevilgninger til samiske formål).

Mer alvorlig er det at kvensk språk er et av verdens mest utryddingstruede språk, med kun litt over 2000 aktive språkbrukere i Norge. Norge har et ansvar i forhold til å bevare kvensk språk iht. Europeisk språkcharter. Fornorskningsprosessen har vært vellykket og pågår ennå, og det meste av kvensk revitalisering skjer på dugnad.

Nå er det få dager igjen til sannhets og forsoningskommisjonen legger frem sin rapport om fornorskningspolitikkens konsekvenser ovenfor minoritetene i Norge. Dette er en rapport som mange ser frem til, men rapporten gir ikke et riktig bilde. Grunnen er at fornorskningen overfor kvener ennå pågår.

Som eksempel har det vært stor forskjell på de ulike minoritetenes muligheter til å komme med innspill til rapporten. Staten bevilger hvert år over 1 509 000 000,- til samiske forhold. Omsatt i årsverk, blir det mer enn 1600 årsverk, som samlet bidrar til å påvirke samisk/norsk politikk og samisk samfunnsliv. Til sammenligning bevilges det inntil 20 millioner til kvenske språk og kultur. Det er en forskjell på over 1.4 milliarder, noe som oppleves urimelig, sett i forhold til at det samiske og det kvenske er omtrent like store minoriteter i Troms og Finnmark.

Samtidig er de fleste i nord en blandet nordkalottmiks og vi er rasjonelle mennesker. Mange kvener velger å engasjere seg i samisk politikk, for å være med på å påvirke politikken som føres. Vi shopper identitet ut fra "what’s in it for me?". Ved å velge en samisk identitet, vil du få tilgang til påvirkning (innflytelse og makt), og du vil slippe å stå på sidelinjen når avgjørelser tas.

Men usynliggjøringen oppleves som sårt for kvenene som ikke kan ta på seg den samiske hatten og delta i politiske prosesser. Når kvenske stemmer ikke blir hørt, får vi forskjeller som for eksempel i kulturminneloven, der samiske kulturminner får automatisk vern (med midler), mens de kvenske kulturminnene råtner på rot og fjernes. Kvenske kulturminner er avhengig av dugnad og privat engasjement.

Man kan spørre seg om det foregår det en etnisk rensing av kvenske kulturminner? En annen utfordring er forskning og historieskriving, der kvensk historie ikke blir tatt med i pensum, og det mangler mye forskning.

Jeg opplever at kvensk kultur og tilstedeværelse ofte usynliggjøres. Media, og spesielt Nordlys, velger ofte å utelate saker som omhandler kvensk politikk og kvensk kultur. Nordlys, som Nord-Norges største avis, har et særskilt ansvar i forhold med å synliggjøre kvenske kultur og tilstedeværelse med omtale, på lik linje som media gjør med det samiske. Nordlys skriver sjeldent om kvenske saker.

Som eksempel ble ikke Norsk språkråds utdeling av kvensk språkpris i Tromsø omtalt, ei heller flagging og markeringene av kvenfolkets dag på Tromsøskolene (for første gang i år).

Norske kveners forbund har nå nærmere 350 medlemmer i Tromsø, og det er trist å se at Nordlys kun tar med det kvenske som en "parentes" når Sannhetkommisjonens rapport omtales.

Når det er nevnt, er jeg glad for at det politiske Tromsø, også ved ordfører, er med på å fremme kvensk revitalisering. Vi inkluderes i prosesser og blir verdsatt som en minoritet i byen, på lik linje med andre minoriteter. Nå er det er kun likeverd vi ønsker og det får vi ikke med 1,32 %.