Gå til sidens hovedinnhold

Sammenslått Troms og Finnmark taper innflytelse

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et moment i debatten om sammenslåing/skilsmisse av Troms/Finnmark som hittil har vært fortiet, er svekking av representasjon til Stortinget ved å opprettholde storfylket slik det er i dag.

I valget til høsten er alle tidligere valgkretser beholdt som før sammenslåing. Dvs. at Finnmark med sine 75.472 innbyggere sender 5 repr inkl utjevningsmandat og Troms med sine 167.839 innbyggere sender 6 inkl utjevningsmandat, til sammen 11. Dette er nok gjort som en midlertidig ordning for å dempe protestene fra nord, og for å skjule den videre agendaen.

Ifølge regjeringen.no er det satt ned et lovutvalg som utrede ny valglov og som blant annet skal se på inndelingen av valgdistrikter etter 2021.

Da er det mer enn sannsynlig at de nye valgdistriktene vil følge de nye fylkesgrensene. Det vil si at Troms og Finnmark som sammenslått fylke med 243311 innbyggere vil få 8 mandater inkl utjevning. Dvs. tre færre enn i dag.

Tallet er basert på to regnemodeller.

1. Antallet innbyggere i gjennomsnitt pr valgkrets er pr i dag ca 30000.

2. Tilsvarende størrelse av andre valgkretser har 7 til 9 mandat (Nordland, Møre og Romsdal, Vestfold og Buskerud). Finnmark mister dermed fordelen med arealberegning i tillegg til folketall. Den er også under press, og vil nok forsvinne.

Mange av de andre sammenslåtte fylkene vil oppleve den samme blåmandagen den dagen noen begynner å regne på det.

Hvem er det da som vinner på den nye beregningen og får de tapte mandatene? Det er de som pr i dag har det største innbyggertallet pr stemme, dvs Oslo, kretsene rundt Oslofjorden og Rogaland.

Til slutt kan nevnes at ved en skilsmisse av fylkene, vil en overgang for Alta til Troms kun påvirke valgkrets Finnmark, som vil miste 2 av dagens 5 mandat. For Troms vil det ikke gjøre noen forskjell.

Kommentarer til denne saken