Når du er født på 1950-tallet og vokst opp under fornorskningens jerngrep og husker den tiden, så er det mye å glede seg over i dagens samiske utdanningssektor. Min generasjon hadde ikke samiskopplæring i skolen, for samisk var ikke skolefag. Jeg var så heldig at jeg fikk vokse opp i et samfunn der samisk var og i dag er dagligspråket. Det har skjedd mye positivt og mange skal ha æren for det.

Men for å bringe samfunnet videre, må man hele tiden arbeide for videreutvikling av det bestående.

Når jeg nå setter fokus på samisk utdanning, er det for å skape debatt, forsøke å belyse hvilke utfordringer jeg ser og hvor noen løsninger kan ligge, samtidig som jeg mener at gode utdanningstilbud er viktige for Sapmi.

Men jeg ønsker også å synliggjøre den viktige jobben lærere gjør for at samiske barn har en god skolehverdag. Dag inn og dag ut jobber de til beste for sine elever, på tross av mangel på samiske læremidler og andre utfordringer, som for eksempel mobbing. Lærere må løse konflikter mellom barn, ha dialog med foreldre og ofte være kreative med knappe ressurser.

En god skole der kunnskap og kvalitet er sentralt og bidrar til at elever har like muligheter, lykkes og fullfører, er grunnlaget for god samfunnsutvikling og for at ungdom etter utdanning kan få seg jobb.

For å ha en god skole, må det være en god lærerutdanning, som skaper de gode lærerne. Lærerutdanning og forskning av høy kvalitet er fundamentet. Samisk høgskole har i så måte et særskilt ansvar for en god samisk lærerutdanning, der studenter blir tatt vare på av dedikerte ansatte som er tilstede for studentene. I det ligger også at skal legges til rette for god praksisopplæring av høg kvalitet, både når det gjelder omfang og kvalitet. Det finnes ingen lettvinte løsninger.

Mangel på samiske læremidler er en stor utfordring. For hver ny skolereform blir mangelen mer synlig og skaper både frustrasjon og oppgitthet hos lærere og skoleledere. Sametinget har ansvar for at det utvikles samiske læremidler. Spørsmålet blir om Sametinget har tilstrekkelig ressurser til denne oppgaven. Videre er det også viktig å spørre om Sametinget organiserer arbeidet på riktig måte eller om ting kan gjøres på en annen måte.

Når man peker på utfordringer, må man også foreslå løsninger. Det er viktig å peke på at det er mange som har ansvar for utvikling av en god skole for samiske barn. Det er kommunene, fylkeskommunene, Sametinget og sentrale myndigheter. Men da er det viktig at alle er sitt ansvar bevisst.

Hva er så løsningene?

Det finnes ikke fasitsvar og min hensikt er heller ikke å gi svar på alt. Likevel er det viktig å se om der er forbedringspotensiale.

Når det gjelder samisk lærerutdanning ved Samisk høgskole, så mener jeg det er viktig å sette enda større fokus på studenten. Jeg tenker at det er særlig viktig at fagfolkene er der når studentene har behov for veiledning. Tilstedeværelse på campus er i så måte helt sentralt og skaper både trygghet hos studentene, men bidrar også til et stimulerende fagmiljø, der ny kunnskap utvikles. Dette selvsagt sammen med gode digitale løsninger. Gode lærere er avgjørende for en god skole, som bidrar til at elevene opplever mestring og kvalitet på skolen. Det er disse lærerne Samisk høgskole skal utdanne.

Sametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler. Dette er en enorm oppgave, som noen ganger synes uoverkommelig. Sametinget gjør en stor jobb gjennom tildeling av midler til forlag, som utvikler læremidler. Sametinget utarbeider strategiske planer for legemiddelutvikling. Det er viktig å spørre om disse planene er for detaljerte og gir lite rom for nytenkning eller å prioritere fag når det er lærere har mulighet og lyst til å utvikle læremidler.

Med en rammeoverføring fra staten må det også stilles spørsmål om Sametinget burde prioritert enda flere økonomiske ressurser til læremiddelutvikling. Det er mulig, men også dette er avhengig av kapasitet hos forlag. Politikk handler om å prioritere eller for den del forsake i riktig rekkefølge. Sametinget har mulighet til å prioritere læremiddeleutvikling fremfor andre oppgaver.

Kanskje bør Sametinget tenke nytt. Politikk handler ikke om å gjøre alt selv, men være en tilrettelegger gjennom klare krav og politiske prioriteringer. Sametinget kan fortsette slik som i dag; sette av midler som fordeles til forlag. Dette er en modell som har fungert og fungerer.

Men Sametinget bør vurdere å sette av ressurser som tildeles de som utdanner lærere. En modell kunne være å tildele ressurser til Samisk høgskole, som er den viktigste institusjon for utdanning av samiske lærere. På den måten hadde lærerstudenter fått mulighet til å være med på utvikling av nye læremidler. Studentene får prøvd ut læremidler når de er ute i praksis. Læremidlene kan forbedres etter utprøving og det vil gjøre studentene bedre rustet til jobben som lærer i en skole der det mangler læremidler.

Med en slik modell vil det bli utviklet flere læremidler og det vil bygges kompetanse i utvikling av læremidler. Nasjonalt senter for samisk i opplæringa ved Samisk høgskole vil kunne administrere en slik ordning.

Sametinget må også vurdere om det er riktig å lage strategiske planer som er så detaljerte at det til og med er prioritert på klassetrinn. Det er ikke sikkert at fagpersonell er tilgjengelig for utvikling av det læremiddelet som er prioritert. Med stramme planer tas noe av fleksibiliteten og kreativiteten bort.

Sametinget fronter et allsamisk perspektiv, med utstrakt samarbeid mellom sametingene i Sverige, Finland og Norge. Hvorfor ikke ta dette ut i praktisk politikk ved utvikling av læremidler? Da Samisk utdanningsråd eksisterte, ble det utviklet felles læremidler, der Norge betalte 50 %, mens Finland og Sverige betale 25 % hver, som følge av elevtall i de respektive land. Det ville gitt dobbelt så mange læremidler. Dette fordrer en bedre tilpasning av læreplaner, da disse er forskjellige i de ulike land. Når det gjelder læremidler i samisk, må dette være mulig.

Jeg mener at særlig Sametinget og sentrale myndigheter bør gå litt i seg selv. Sametinget bør se på organisatoriske forhold. Det er viktig at Sametinget vurderer om Sametingets administrasjon skal ha ansvar for alle oppgavene ved utvikling av læremidler. Sametinget kan legge tunge politiske føringer, men overlate deler av oppgavene til utdannere - til beste for den samiske eleven. Videre bør Sametinget vurdere om de strategiske planene for legemiddelutvikling skal være så detaljerte.

Regjeringen må gjøre sin jobb - prioritere større ressurser til Sametinget og samiske utdanningsinstitusjoner. Det er imidlertid helt åpenbart at med alle bebudede reverseringer regjeringen legger opp til, blir det færre midler til alt, også til Sametinget og samisk utdanning. Dette er noe å tenke på for han som leder regjeringen. Jonas Gahr Støre har åpenbart et stort ansvar. Jeg håper at regjeringens reverseringsiver ikke svekker utdanningstilbud for samer.