Gå til sidens hovedinnhold

Samisk mangfold

Krav om at Sametinget skal være et samlet kor, er urimelige.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Med ni representanter på Sametinget, er Nordkalottfolket årets store vinner ved sametingsvalget. Professor i statsvitenskap ved UiT, Hans Kristian Hernes, sier til avisen iTromsø at dette kan «svekke Sametingets felles stemme, og i noens øyne også svekke Sametinget».

Dette må sies å være en underlig refleksjon fra en statsviter. Det har aldri vært meningen at folkevalgte forsamlinger skal tale med en felles stemme. Det er praksisen i nasjoner vi helst ikke sammenlikner oss med. Det skulle tatt seg ut om Hernes gikk ut og hevdet at det svekker Stortingets «felles stemme» at Senterpartiet nå har kommet inn med et stort antall representanter. Et så urimelig krav vil han neppe finne på fremme.

Derfor trenger UiT-professoren en liten veiledning: Nordkalottfolket bidrar ikke til å svekke den samiske stemmen, det bidrar til det motsatte, mangfold, identifikasjon og flere perspektiver. Altså demokrati i sin reneste form. Så må man gjerne være uenige i partiets politiske løsninger, som kan være kontroversielle, men det er en annen diskusjon.

Nordkalottfolket har vokst frem som et interessant fenomen i samepolitikken. Partiet har ikke oppstått i et vakuum, det er NSR som med sine veivalg på mange måter vært med på å skape Nordkalottfolket.

Partiet har vunnet på å snakke om hverdagspolitikk og utfordret det vante fokuset på juss og rettigheter. Samtidig har NSR beveget seg i en mer radikal retning, stadig mer konserverende for hvordan utviklingen i de samiske områdene skal være, med motstand mot industriutvikling og bruk av utmark, særlig i Finnmark.

Det er en retning de også har fått Same-Sp som de samarbeider med, men også Same-Ap, med på. Det virker derfor som Nordkalottfolket har fanget opp mange av de nye innmeldingene i valgmanntallet. Normalt skulle man tro disse stemmene gikk til NSR.

Men når NSR går tilbake og Nordkalottfolket kraftig opp, skyldes det at de har mobilisert på sine kjernesaker. For eksempel revidering av motorferdselloven, bruken av utmark og at Finnmark fortatt skal være felleseie, med referanse til debatten om Karasjokeiendommen.

Kortversjonen er at arealsaker splitter i samisk politikk. Mens NSR har støtte i reindriften og velgergrupper med høy utdanning, henvender Nordkalottfolket seg til andre samer, som både mangler språket på grunn av fornorskningen, og har en mer variert bakgrunn.

Det er synd at det oppstår en debatt om hvorvidt et parti med ni representanter på Sametinget, den nest største partigruppen, er verdige til å representere samene. Og det er unødvendig at ansatte ved UiT bidrar til å forsterke denne tvilen. Det er grunn til å advare mot denne type innkapsling og jakt på renhet i samisk politikk. Alle stemmer som er avgitt ved valget til nytt Sameting må anerkjennes. Og alle er like mye verdt, uansett parti.

Kommentarer til denne saken