Sørsamisk historie – Yngvar Nielsen som hovedskurk

I den sørsamiske lidelseshistoria har Yngvar Nielsen vært selve hovedskurken. Nielsen var professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania. Han var også historiker.

Den 22. november 1889 holdt han et foredrag i Det norske geografiske Selskab med tittelen «Lappernes fremrykning mot syd i Throndhjems stift og Hedemarkens amt». Budskapet i foredraget var at «Lapperne» (samene) hadde flytta nordfra og sørover, og ikke omvendt. Og at de ikke kunne anses som noen urbefolkning i Røros-området.

Dette var på linje med de synspunkter som hans professorkollega Gustav Storm hadde gitt uttrykk for året i forvegen under et møte i Stockholm i Det Svenske selskapet for antropologi og geografi. Og som den svenske professoren G. Retzius hadde i samme møte hadde gitt sin tilslutning til.

I ettertid har Yngvar Nielsen av sameaktivister blitt lagt for hat for det som har blitt betegna som hans «fremrykningsteori». Det samme hatet ble to nå avdøde historikere ved Universitetet i Trondheim, professor Jørn Sandnes og professor Kjell Haarstad, til del.

I 2005 utga NTNU Trøndelags historie i tre bind. Da ble det fra Sørsamisk museum og kultursenter satt fram krav om at NTNU måtte trekke tilbake historieverket. Begrunnelsen var at forfatterne ikke hadde tatt eksplisitt avstand fra Yngvar Nielsens fremrykningsteori. Kravet ble selvsagt avvist av NTNU.

I 2019 ble det utgitt en antologi om Yngvar Nielsen («En Trængslernes Historie») Her ble Yngvar Nielsen på nytt hengt ut, spesielt i en artikkel av Sverre Fjellheim som nærmest har gjort det til en livsoppgave å sverte en mann som har ligget i grava i 105 år.

Samisk historie i nord – Einar Niemi

I Nord-Norge er det i nyere tid historieprofessor Einar Niemi som har blitt tildelt skurkerollen. Det har særlig eskalert etter at han av professor Øyvind Ravna ble beskyldt for å ha forleda Høyesterett til å avsi en feilaktig dom i Nesseby-saka i 2018.

Ravna hadde sjøl vært en godt betalt rettslig medhjelper for Bygdelaget som tapte i Høyesterett da saka ble behandla av Utmarksdomstolen for Finnmark. Men det hindra han ikke å agere som en uavhengig forsker da han etter Høyesteretts dom satte seg fore å påvise at rikets øverste dommere hadde latt seg dupere av Einar Niemi i spørsmålet om den historiske eiendomsretten til jord i Finnmark.

Bedre ble det ikke da Stortinget tre måneder etter Høyesteretts dom utnevnte Niemi som medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sameaktivister både ved og utenfor Universitetet i Tromsø har uttrykt direkte mistillit til Niemi. For han har i deres øyne ikke de rette meiningene til å være et verdig kommisjonsmedlem.

Da falt det selvsagt i dårlig jord hos Ravna og hans medløper Ande Somby at samme Einar Niemi fikk innpass i NRK-serien nå i haust om samisk historie. At de har prøvd å gjøre det til et spørsmål om hvem som er i stand til å ha et samisk perspektiv på historia, framstår som en rein avledningsmanøver. Niemi har gjort tjeneste som vararepresentant til Sametinget. Hans historiefaglige kompetanse på nordnorsk historie er det knapt noen som gjør han rangen stridig.

Så det er neppe perspektivet som er problemet for Ravna og Somby. «Problemet» er at Niemi holder forskningsetikkens fane for høgt. Han følger samme prinsipp som hans kollega Jørn Sandnes målbar på et historikermøte i 1984:

«Det ville være meget uheldig å operere med ett sett metoderegler for samisk historie og et annet for historie ellers. Skillet går helst mellom ukritisk, dilettantisk historie på den ene sida og seriøs forskning på den andre.»

Ønsket om overoppsyn

Det er et prinsipp som synes å være fremmed for Ravna og Somby. Med sine krav til ensretting har de derimot et ikke ubetydelig slektskap med en anna tradisjon for historieskriving. En tradisjon som starta i 1938 da boka «Sovjetunionens kommunistiske partis (bolsjevikens) historie. Kort fremstilling» kom ut.

Boka var den første autoritative partihistoria. Skrevet av en kommisjon underlagt sentralkomiteen i kommunistpartiet. Men hvor Stalin sjøl hadde hatt et direkte overoppsyn.

Pål Kolstø, som i dag er professor i Russlandsstudier ved Universitetet i Oslo, skreiv i 1989 at boka i ei årrekke ble pugga utenat av sovjetiske skolebarn og partimedlemmer. Den ble seinere fordømt av sovjetiske historikere som ei gedigen historieforfalskning.

Det er Stalins «overoppsyn» som Ravna og Somby i dag ønsker å innføre for samisk historieskriving og historieformidling. Et overoppsyn som både NRK, Universitetet i Oslo og historikerne ved Universitetet i Tromsø har takka høflig nei til.