Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I en ny radioserie på NRK P2 fortelles "Samenes Historie". Serien promoteres som "norgeshistorie med et samisk perspektiv" og er produsert av Universitetet i Oslo for NRK. I etterkant av lanseringen er det oppstått debatt om hva et samisk perspektiv er og serien er blitt kritisert for at den i for liten grad gir rom for samiske stemmer.
Det offentlige ordskifte som har fulgt serien, i sosiale medier og på nordnorskdebatt.no, burde også bringes inn i NRK sine redaksjonslokaler.
"Samenes historie" er eksternt produsert, men en statskanal som NRK har likevel et ansvar for innholdet som formidles. Kan norske akademikere forvalte en historie fortalt fra “et samisk perspektiv", eller burde NRK ta større ansvar for dialog og samarbeid med en større bredde av kunnskapsprodusenter om hva samisk historie er?
Enkelt sagt, burde NRK i sin vurdering av satsingen åpent reflektert over hva samiske perspektiver innebærer i både redaksjonelt arbeid og i produksjonen?
Verktøy for avkolonialisering
I den offentlige debatten er frontene til dels harde og uforsonlige, hvilket avspeiler at det å skrive historie handler om makt. Som klisjeen sier: “seierherrene skriver historien”. I en situasjon hvor det finnes en statlig ambisjon om forsoning, er hvem som forteller historien viktig. Samene har i stor grad vært usynlige i det norske historiefortellingsprosjektet. Å forhandle om hvordan historien kan fortelles, på en måte som gjør plass til samiske historiefortellinger er en nødvendighet.
Kanskje kan vi lære av Forsoningskommisjonen av 2017 i Kalaallit Nuunat (Grønland), hvor det å skulle skrive sin egen historie framheves som et av de viktigste stegene mot nettopp avkolonialisering og forsoning. Den grønlandske erfaringen er at historien i all hovedsak er skrevet av akademikere fra et annet sted. At man i dag undersøker historien på ny innebærer blant annet at grønlandskspråklige arkivmaterialer og muntlige fortellinger inkluderes som kilder. Nye generasjoner av grønlandske studenter og forskere fører an i å definere hva grønlandshistorien er.
Samiske historiepraksiser
I “Samenes historie” er det påfallende hvordan man snakker om samer eller urfolk som «de». Fortsatt er det et utenfra-perspektiv som dominerer, seriens ambisjoner til tross.
Det er flere akademikere og andre kunnskapsbærere som kunne vært invitert inn, og som både kunne snakket fra et «vi» perspektiv og som kunne formidlet samisk historieskriving slik den gjøres lokalt.
Arbeid med å dokumentere historie er viktig i samiske miljøer. Dette er ofte historie fortalt fra steder, knyttet til mennesker og praksiser, det er samlinger av gjenstander som historie fortelles gjennom, det er landskap og landskapspraksiser, og det er lokalt forankrede historiske dokumenter skrevet på et av de mange samiske språkene.
Samisk historie formidles gjennom duodji, joik og samiske fortellinger. Dette representerer andre perspektiver og tilganger til historien enn de vi tradisjonelt møter i historiefagene, men er nettopp «samiske perspektiver» som må lyttes til og undersøkes om vi skal oppnå en mer balansert historieforståelse i Norge og Sápmi.
Historie og forsoning
«Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» skal levere sin rapport til Stortinget våren 2023. Deres mandat er å «legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk».
For at dette skal oppnås må samenes historie skrives fram på samiske premisser om hva som er viktig å undersøke, hvordan og av hvem. Forsoning må ta utgangspunkt i en gjensidig forståelse av hverandres historieperspektiver, for å oppheve virkningen av å i lang tid ha vært majoritets- og minoritetsbefolkninger.
Vi må tørre å slippe til kunnskap som undersøker diskriminering og strukturelle maktforskjeller, historisk og i dag, og vi må tørre at samisk tilstedeværelse og agens i egen historie synliggjøres. Dette betyr ikke at uenighet skal undertrykkes eller at norske stemmer skal forties, dialog er nettopp det som må til om forsoning skal skje.
Men når aktører som NRK søker å fortelle «norgeshistorien med et samisk perspektiv», da må de også være sitt ansvar bevisst. Dette er en historie som må fortelles på samiske premisser.
Tor Arve Benjaminsen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Liisa-Ravna Finbog, Tampere University of Technology
Marit Anne Hauan, UIT Norges arktiske universitet
Tone Huse, UiT Norges arktiske universitet
Britt Kramvig, UiT Norges arktiske universitet
Hadi Strømmen Lile, Høgskolen i Østfold
Kirsten Stien, UIT Norges arktiske universitet
Gro Ween, Universitetet i Oslo