Gå til sidens hovedinnhold

Samhandlingsreformen: Dessverre ser det ut til at skeptikerne har fått rett

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Utskrivningsklare pasienter ved UNN er nok en gang å finne i avisoverskriftene. Samhandlingsreformen er en retningsreform som startet i 2012. Den skulle få slutt på problemet med utskrivningsklare pasienter i sykehus. Kommuner og sykehus skulle være likeverdige parter i samhandlingen.

Maktforholdetmellom aktører i sykehus og kommune kan ikke bli likeverdig før det er klare kriterier for når pasienter er utskrivningsklare til kommunen. Fram til 1988 ble sykehus og sykehjem driftet av Fylkeskommunen og sykehjemmene ble brukt som avlastningsinstitusjoner for sykehus. Til tross for at kommunen i 1988 overtok ansvaret for sykehjem har sykehusene fortsatt en sterkt stemme inn i driften av sykehjemmene.

Økt levealderi kombinasjon medlav fødselsrate gir økt andel eldre i befolkningen. Ved høy alder er det økt forekomst av kroniske lidelser og risiko for utvikling av demenssykdom. Dessverre er det i liten grad tatt høyde for endret alderssammensetning ved planlegging av helsetjenester i kommuner og sykehus.

Geriatri må styrkes!Nasjonalt geriatriprogram ble gjennomført i perioden 1994-99 og ledet av Statens helsetilsyn. Målet var: «Å styrke den tverrfaglige kompetansen og utarbeide gode modeller for samarbeid mellom sykehus og kommunens helse- og omsorgstjeneste. Å bidra til utvikling og styrking av fagområdet geriatri.»

Styrking av fagområdet geriatri i sykehus har blitt med fagre løfter. Ved akutt sykdom hos eldre er det viktig med rask tilgang til leger med geriatrisk kompetanse. Dessverre er de geriatrisk avdeling i sykehus bygget ned eller underdimensjonert ut fra dagens behov. En geriatrisk avdeling er spesialisert helsetjeneste og ikke en avansert sykehjemspost.

Alderspsykiatrien må styrkes! Flyttingen av det psykiatriske sykehuset fra Åsgård til Breivika er dårlig nytt for eldre som blir akutt psykisk syk og trenger innleggelse i sykehus. Ved demenssykdom kan det tilkomme store adferdsendringer med behov for behandling i et psykiatrisk sykehus. På lik linje med den øvrige befolkningen kan også eldre bli akutt psykisk syk. En alderspsykiatrisk avdeling må ha kapasitet til å ta imot, utrede og behandle de som blir akuttinnlagt. Både de som har demens og de som blir psykisk syk trenger spesialiserte psykiatrisk hjelp ved innleggelse i sykehus.

Kommunen trenger bygg med spesialiserte plasser for personer med demens. Et fåtall av pasientene vil trenge opphold i forsterkede, spesialiserte sykehjemsavdelinger etter opphold i sykehus. Dessverre er det mange kommuner som ikke har kommet lenger enn til planleggingen av forsterkede avdelinger. Tromsø kommune er en av dem. Målet er at det skal være på plass når Kvaløysletta bo- og velferdssenter åpner. Så lenge de fysiske rammer ikke er tilfredsstillende er det krevende å rekruttere sykepleiere og annet personell med spesialkompetanse innenfor demens.

Kommunens ansvar er primærhelsetjenesten. Denne delen av helsetjenesten er allmennmedisin. Samhandlingsreformen har ført til at liggetiden i sykehus har gått ned. Sykehjem, fastleger og hjemmetjenesten har fått ansvaret for behandling som før ble gitt i sykehus. Dette har gjort det utfordrende å sette grensen mellom allmennmedisin og sykehusbehandling.

Kommunale sykehus er ingen god løsning. Det var bred enighet om dette da de siste kommunale sykehus ble avviklet på 1970-tallet. Samhandlingsreformen har ført til at enkelte kommuner har etablert sykehjemsavdelinger på et nivå som ligger tett opp mot tilbud i sykehus. Dette er svært kostbart og binder opp personell. Uten tilgang til døgnbemannet laboratorium, røntgen og andre spesialundersøkelser blir dette også et dårlig tilbud for pasientene.

Det er to viktige årsaker til at det er blitt slik. Det ene er at krav om kommunal betaling ble endret til å gjelde fra det tidspunkt pasienten ble meldt utskrivningsklar til kommunen. Det andre er kommunens plikt til å gi øyeblikkelig hjelp døgnopphold for sine innbyggere. For å imøtekomme nye krav har kommunene omdisponere faste plasser i sykehjem til korttidsplasser. I løpet av de siste 10 årene har antallet sykehjemsplasser i Norge vist en svak nedgang på ca 1000 plasser og er i dag i underkant av 40000. I samme tidsrom har antallet korttidsplasser økt med ca 15 %.

Samhandlingsreformen ga løfte om styrking av helsetjenesten i kommunen og at veksten i legetjenesten skulle starte med 2000 nye stillinger. Veksten i antallet legestillinger i sykehus skulle begrenses. Slik er det ikke blitt. Prosentvis er det opprettet langt flere legestillinger i sykehus enn i primærhelsetjenesten. Antallet sengeplasser i sykehus er redusert.

Samarbeid mellom sykehus og kommuner er nødvendig for å få en helsetjeneste med pasienten i sentrum. Overdiagnostikk og overbehandling er like uheldig som manglende diagnostikk og behandling. Alle er tjent med at eldre får opphold i sykehus og adekvat utredning ut fra den medisinske tilstanden pasienten befinner seg i.

Samhandlingsreformen må justerer retningen. I forbindelse med planlegging av samhandlingsreformen kom det kritiske røster. Under overskriften: «Aldersdiskriminering» skrev Terese Folgerø, daværende eldreoverlege i Tromsø kommune en kronikk i Nordlys i oktober 2010. Her sier hun: «Det er viktig at det skjer en styrking av geriatrien i sykehusene, samtidig med en utbygging av de kommunale helsetjenestene.»

Personlig var jeg positiv til samhandlingsreformen. Med erfaring fra lokalsykehus, som seksjonsleder for generell indremedisin i et stort sykehus og ansvarlig for oppbygging av halvannenlinjetjeneste i en stor kommune, så jeg mange muligheter i en slik reform. Dessverre ser det ut til at skeptikerne har fått rett.

For at flere eldre skal kunne bo lengre i egne hjem må sykehusene ha kapasitet og kompetanse til å behandle de vanligste medisinske tilstander hos eldre. Da kan fastleger og sykehjemsleger ivareta de som bor hjemme på en god måte.

Nå er tiden inne for å hente fram igjen stortingsmeldingen fra 2009. Fagfolk i kommunen må få en sterk stemme inn når retningen skal justeres. Parten må være likeverdige for å gi rett behandling - på rett sted - til rett tid.

Kommentarer til denne saken