Hvorfor driver vi barne- og ungdomsidrett? En god barndom varer livet ut, het det i en handlingsplan fra regjeringen en gang. Det krever et helt lokalsamfunn for å oppdra et barn. Det krever en hel venninneflokk å få frem en stjerne. Dette må vi tro på og leve etter. Idrettsbevegelsen har en helt sentral rolle i dette oppdraget sammen med andre aktører. Kontaktflaten er enorm. Ansvaret deretter.

«Ikke glem oppdrageransvaret». Ordene var Alf Ingve Berntsen sine og avsluttet vår samtale. Jeg responderte: "du er hel ved, Alf Ingve". Jeg var vel den 113 som ringte ham for å få noen fotballbetraktninger fra en jærbu i søkelyset fra europeiske interessenter.

Det var jo nettopp en jærbu som senket oss i semifinalen mellom Bryne og KFUM Stavanger i kretsmesterskapet på tidlig 90-tall. Bryne hadde gode spisser også før Haaland. Du må sende meg en SMS når du kommer på navnet, sa Berntsen.

Jeg ringte Berntsen for å drodla litt (lokal dialekt) om hvorvidt differensiering i fotball lå bare i navnet eller om det også handlet om gavnet. Det går en kule varmt for endel fotballtrenere når en skal skjelne mellom oppdrageransvaret og egne ambisjoner. Ingen ny diskusjon overhodet, men ikke mindre viktig for det enkelte barn og den enkelte ungdom sin mestrings- og selvfølelse.

Øyeblikk vi er mindre stolte av, finnes vel i de fleste klubber - om det er Vidar FK, Huringen IF eller Båtsfjord SK. Voksne som ikke ser forskjellen mellom differensiering og segregering; mellom verdien av varierte fritidsaktiviteter og fotball 24/7; mellom en trillende latter og blodig alvor før du er tørr bak øra.

KFUM modellen funket ikke så verst. Selve fotballavdelingen i Kåfå er ikke aktiv i dag (nok lag i Stavanger si). Minnene sitter likevel støpt. Vi er Norges beste fotballag til å synge, utbasunerte utdanningssjefen i Rogaland som også var vår fotballtrener da vi fylte 10 år. Vi var på sommerleir på vårt lokale leirsted Vier og kveldsunderholdningen var et av høydepunktene på leiren: Klubbsangen «Her er vi en flokk kamerater» skulle løfte taket, sammen med sketsjer og pølser i brød.

Poenget er ikke at alt var bedre før og noe frafall kan være legitimt. Det gjøres fantastisk mye lokalt arbeid på kunst- og naturgress rundt om i landet. Og neste vinner av gullballen må gjerne ha røtter fra Arnøya. Poenget er å forsiktig minne om norsk fotball sitt verdigrunnlag: Flest mulig – lengst mulig og best mulig!

Noen hopper litt for lett over de to første målene. I KFUM var vi best til å synge og hang i særdeleshet med på notene for øvrig. Vi produserte spiss til Bryne, landslagskeeper til Viking, til og med en TUIL spiller vi fikk frem. Og en midtstopper til Bak Mål må vite. Nesvik rullet 40 spillere gjennom det gamle B-trenerkurset og la på et dommerkurs og 200 kilo skoleboller på toppen. Mange er trenere i aldersbestemt klasser rundt om i landet idag. Og viktigst, vi kan se tilbake på gode opplevelser. Opplevelser vi gjennomlevde som gruppe til vi var ferdig junior. Barndommen hadde en verdi i seg selv.

Jeg er bekymret for at noen trenere i dag produserer frafall, idrettsskader og bidrar kontraproduktivt til samfunnsoppdraget. Forskning viser da også at vi ikke kan velte hele ansvaret over på klubbtrenerne alene. Det er rett og slett for risikabelt. Verdiene må ha forankring i klubbledelsen og gjennomsyre klubbkulturen. Aktivitetene må være forskningsbaserte og proporsjonale.

Store menn og kvinner kaster store skygger. I skyggen av en fotballtrener som har sett seg blind på TV 2 Sumo og driver toppidrett fra fylte elleve år – står en gutt som kaster inn håndkleet og trekker til andre miljøer for å finne et ansikt å speile seg i. Da har en strøket så fundamentalt som voksenperson. Jeg håper det er få av dem.

Det er gledelig med forbilder som står opp som fyrtårn når barneidretten er i spill. Det kan synes som om håndballgutta har kommet lengst i tankerekken, med Myrhol og Berge som viktige bautaer. Høgli er en viktig stemme fra fotballen.

Post korona vil det være kritisk å ha en bevissthet rundt flest mulig – lengst mulig. Ikke alle har økonomi til en mer individualisert treningstrend med styrketrening på sentre. Forskere ser en økt polarisering. Innvandrere med kort botid i Norge kan være ekstra sårbar gruppe. Da kan fotballaget bli en veldig viktig sosial arena. Oslo kommune uttrykker bekymring i sitt høringssvar på kommende Stortingsmelding om idrett. Kommunen sitt ungdomsråd peker på økonomi og utstyrspress, satsing, forskjellsbehandling og tilgjengelighet som avgjørende faktorer.

Som trener må du kjenne dine spillere. Du må se dem og rose dem slik også Høgli er klokkeklar på. Aktive barne- og ungdomsår er en relativt kort periode av livet, men setter spor i hjernens strukturer. Så hvem var det som scoret det avgjørende målet mellom Bryne og Kåfå? «Han het Anbjørn Ree, er vel fysioterapeut idag», skrev jeg. «Anbjørn med lavt lavt tyngdepunkt ja», svarte Berntsen. Jeg ble ikke overrasket over at Berntsen hadde stålkontroll på en av sine elever, 25 år tilbake i tid.