Gå til sidens hovedinnhold

Samfunnet trenger ergoterapeuter

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

27. oktober er Ergoterapiens dag. Ergoterapeuter over hele verden markerer vårt bidrag til bærekraftige helsetjenester. På verdensbasis fins det 528 000 ergoterapeuter som jobber etter visjonen «rett til aktivitet og deltakelse for alle». Nesten 5000 jobber i Norge. Ved UiT Norges arktiske universitet utdanner vi årlig rundt 25 ergoterapeuter. Vårt bidrag i dag er å gjøre innbyggere i Nord-Norge oppmerksomme på hvorfor ergoterapi er en viktig tjeneste for folk.

Statusrapport anno 2021

Tromsø, Nord-Norges største kommune med nærmere 77 000 innbyggere. Selv i et velutviklet velferdssamfunn finnes det mennesker som faller utenfor. De faller ut av skolen, utenfor arbeidslivet, er ensomme i omsorgsboliger, har økende rus- og psykiske vansker, er bostedsløse eller har ikke funnet sin plass i nord etter flukt. Mange trenger støtte til å delta i meningsfulle aktiviteter etter evne, behov og interesse, slik at ingen utelates, jamfør FNs bærekraftsmål. Da trengs ergoterapeuter!

Hva kan ergoterapi bidra med?

Alle trenger tilhørighet, fellesskap og meningsfull aktivitet. Hverdagen består av ulike aktiviteter som påvirker helse og trivsel. Ergoterapeuter bidrar til å gjøre hverdagslivet mulig, og finner løsninger når det oppstår gap mellom funksjonsevne og hverdagens krav. Alle mennesker har rett til å engasjere seg i meningsfulle aktiviteter uavhengig av alder, diagnose og sosial status.

Hva som er meningsfullt, er individuelt. Gjennom deltakelse i meningsfulle aktiviteter opplever vi å være til og bli den vi trenger og ønsker å være. Det ser vi eksempler på i dagens globale pandemisituasjon hvor folk frarøves (basale) aktiviteter. Folk vil gjøre det de vanligvis gjør, fordi rutiner gir mening, stabilitet og identitet. Folk ønsker å samle familie og venner, gå turer, være på hytta, kino og konserter. Barn ønsker å leke med venner, ungdom vil «henge rundt», eldre vil ha besøk.

Ergoterapeuter utløser ressurser i befolkningen

Ergoterapeuter er opptatt av folks ressurser. Søkelyset er på viktige aktiviteter i folks liv, og hvordan de selv vil delta i disse. Personers ønsker og muligheter for aktivitet og deltakelse står derfor i hovedfokus.

Mange barn hindres i å delta i lek, skole og nærmiljø, og opplever utenforskap. Ergoterapeuter bistår barn og familier for å fremme deltakelse i lek, skole- og fritidsaktiviteter med andre barn og til økt selvstendighet i påkledning og andre hverdagsaktiviteter i hjemmet. Tilrettelegging av omgivelsene og veiledning av voksenpersoner vektlegges.

Mange ungdommer erfarer press og stress. Ergoterapeuter bistår ungdommer i skole, jobb og fritid. Vi samarbeider med ungdommen eller hele familien, og tilbyr ulike gruppetilbud. Vi fremmer ønskede aktiviteter slik at ungdom kan møtes for å gjøre ting i lag, bli kjent og utvikle vennskap. Det forebygger utenforskap.

Mange voksne faller utenfor arbeidslivet. Unge voksne som verken er i utdanning eller arbeid, tilsvarer 5000 skoleklasser, viser tall fra NAV. Ergoterapeuter bidrar i å forebygge og redusere sykefravær og hjelper voksne som står i fare for permanent utenforskap fra arbeidslivet. Vi er eksperter på (hverdags)rehabilitering, universell utforming og velferdsteknologi. I Tromsø kommune jobber mange ergoterapeuter for at mennesker med rus og/eller psykiske utfordringer skal få en bedre hverdag på egne premisser og økt livskvalitet.

Mange eldre opplever også utenforskap og ensomhet. Økende alder gir flere helseplager, og ny teknologi gjør det vanskelig å henge med. Flere erfarer at det sosiale nettverket blir mindre. Samtidig har eldre ofte ressurser som kan bidra til å opprettholde egen og andres helse og trivsel. Ergoterapeuter jobber med eldre i ulike livssituasjoner slik at de kan erfare meningsfulle hverdager ut fra sine forutsetninger og ressurser. Vi bidrar til å flytte ressursbruken fra pleie og passivitet til mestring av- og frihet i eget liv, slik kvalitetsreformen “Leve hele livet”, samt den Nasjonale Helse- og Sykehusplanen etterlyser.

Lovpålagt tjeneste

1. januar 2020 ble ergoterapi en lovpålagt tjeneste for alle kommuner. Dette er en milepæl. Samtidig viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå (4. kvartal 2020) at 28% av kommunene i Nord-Norge mangler ergoterapeuter. Det er et godt stykke igjen før alle innbyggere har tilgang til tjenesten. Det er lange ventelister hos ergoterapeuter, der de finnes. Behovet er stort!

Ergoterapeututdanningen i Tromsø

Ergoterapeututdanningen i Tromsø ble 30 år i 2020. Vi oppfyller intensjonen om at befolkningen i vår region får et likeverdig helsetilbud på linje med resten av landet. Samtidig utdannes det for få ergoterapeuter. Ifølge SSB sine analyser forventes det mangel på hundrevis av ergoterapeuter innen 2035. Framtidens søkelys på rehabilitering og forebygging framfor reparasjon, øker behovet for ergoterapeutenes aktivitets- og ressursfokuserte kompetanse. Økt utdanningskapasitet vil forhindre brannslukking av det som kan bli «den store ergoterapikrisen». Vi er motiverte for å utdanne flere til å gjøre en meningsfull forskjell i samfunnet!

Ergoterapeututdanningen i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse - og omsorgsfag:

Vår Mathisen, førsteamanuensis
Even Edvardsen, universitetslektor
Marianne Olsen, universitetslektor
Lene Angell Åsli, førsteamanuensis
Vegard Horne, universitetslektor
Mari Hepo-oja, Høgskolelærer, masterstudent
Rita Jentoft, dosent i ergoterapi
Astrid Vekve Nymo, studieleder

Kommentarer til denne saken