Gå til sidens hovedinnhold

Sametinget og sametingets valgmanntall stadig mer urbanisert

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av Sametinget var at det skulle ivareta samene- og den samiske kulturens egenart. Hensikten med opprettelsen av Sametingets valgmanntall, var å prøve å gi Sametinget en demokratisk legitimitet både overfor samene og for den øvrige befolkningen i Norge. Har en lykkes med det?

Undersøkelser som er blitt gjort, viser imidlertid at Sametinget har liten legitimitet, selv i dets nære omgivelser.

Innmeldte i Sametingets valgmanntall har økt, men samtidig bærer dette manntallet mer og mer preg av å bestå av veltilpassede, velutdannede, urbane mennesker som ikke skiller seg verken språklig, kulturelt, økonomisk eller sosialt fra den øvrige befolkningen i Norge. Den relative andelen av de som er innmeldt og som bor i Indre Finnmark, faller stadig, mens andelen som bor i byene øker kraftig. Det er smått med samisk, kulturell egenart å finne blant dem som står innmeldt i Sametingets valgmanntall. De fleste lever sine erkenorske liv rundt omkring i Norge.

1. Innmeldte i Sametingets valgmanntall bor i stadig større grad i byene og i de sørligere deler av Norge. Den relative andelen innmeldte bosatt i Indre-Finnmark (Karasjok kommune + Kautokeino kommune) har gått ned, fra 39% i 1989 til 14% i 2021.

2. Valgkretsen Sør-Norge (Østlandet, Sørlandet og Vestlandet) har i 2021 29% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall mot valgkretsen Ávjovárri (Porsanger, Karasjok og Kautokeino)som har 18% i 2021.

3. Sametingsrepresentantene bor i økende grad i en by. 44% av sametingsrepresentantene som ble valgt i 2021, bor i en by.

4. Sametinget har 39 representanter. Kun 5av dem bor i Indre-Finnmark (Karasjok- eller Kautokeino kommune.)

5. 3 av 5 sametingsrådsmedlemmer bor i en by. Kun en av dem bor i Indre-Finnmark. Sametingspresidenten bor i en by.

6. Både lederen og nestlederen i NSR bor i Tromsø

7. Indre-Finnmark har mistet det samepolitiske hegemoniet til byene.

Når sametingsrepresentantene og de innmeldte i Sametingets valgmanntall i den grad, er urbane og dermed i samme grad, ikke kan sies å være utøvere av en samisk kulturell egenart, og når denne utviklingen bare forsterker seg, hvor lenge kan norske myndigheter finne det holdbart å fortsette å tildele sametingssystemet stadig mer penger og stadig mer makt i form av særrettigheter, med den begrunnelse at Sametinget er til for å ivareta samene- og den samiske kulturens egenart?

Det er også, med henvisning til denne utviklingen, grunn til å reise spørsmålet om når de ledende, politiske miljøene i Norge kommer til å stille seg spørsmålet om sametingssystemet er blitt en anakronisme (foreldet) og derfor bør avvikles.

Kommentarer til denne saken