I september er det valg i Norge, til Stortinget og til Sametinget. Selv om Sametinget i likhet med Stortinget er et nasjonalt parlament med folkevalgte fra valgkretser i hele Norge, har Sametinget kanskje særlig betydning for oss som bor i nord. Det er derfor viktig at så mange som mulig registrere seg i samemanntallet, får stemmerett og bruker sin demokratiske påvirkningskraft i en folkevalgt forsamling som får stadig større innflytelse på politikk og samfunn i Finnmark. Innmeldelse i manntallet må gjøres innen 30. juni.

Mange tenker vel kanskje at Sametinget bare driver med saker knyttet til reindrift, språk og kultur, og at dette valget derfor har begrenset relevans for saker de selv er opptatt av. Mange tenker vel også at Sametinget ikke har noen reell politisk makt og innflytelse. Og så er det kanskje sånn at mange tenker at Sametingsvalget ikke angår dem da de kanskje ikke anser seg som samisk “nok” eller samisk på den “rette måten”: Sametingsvalget er til for “de andre” og at de selv ikke har noe i samemanntallet å gjøre. Ser man på Samemanntallet utgjør fortsatt relativt små kommuner (i befolkning) som Kautokeino, Karasjok og Porsanger den største valgkretsen. Av de 18.103 velgerne (per 30.06.19) var Ávjovárri valgkrets (Karasjok, Kautokeino og Porsanger) den største med 3.642 stemmeberettigede. Østre valgkrets (Øst-Finnmark) hadde 2.366 stemmeberettigede og Nordre valgkrets (Alta, Hammerfest, Nordkapp, Loppa og Nord-Troms) hadde 2731. Gáisi valgkrets (Troms) hadde 2.745 stemmeberettigede.

Altså er en betydelig lavere andel av befolkningen i Østre, Nordre og Gáisi valgkretser innmeldt i manntallet. Er det fordi det er så få i Alta, Hammerfest, Loppa, Sør-Varanger, Vadsø, Vardø, Kvænangen, Tromsø og Harstad osv som kvalifiserer til opptak i manntallet? - Neppe. Jeg sier neppe fordi svært mange med røtter i Finnmark og Troms (og Nordland) nok oppfyller kravene til å delta i Sametingsvalget. For samelovens paragraf 2-6 sier følgende om hvem som kan tas opp: For det første er det et objektivt kriterie knyttet til språk: At du selv har, eller en av dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har hatt samisk som hjemmespråk, eller at du er barn av en som allerede er oppført i manntallet. Det andre kriteriet er et subjektivt kriterie med krav om egendefinering som same. Altså kreves det at du må forstå deg selv som same.

Hva betyr disse to kriteriene i praksis? Og hvem avgjør om din oldefar snakket samisk og om, og på hvilken måe, du anser deg som same? Disse to kriteriene er laget fordi Sametinget skal være det øverste representative organet for samene i Norge – altså er Sametinget et etnisk definert folkevalgt organ. Til sammenligning avgjøres Stortingsvalget av alle statsborgere i Norge uavhengig av etnisitet, kjønn og kultur. Det er gode grunner, både politiske og historiske, til at Norge har valgt å kanalisert sin urfolkspolitikk gjennom et parlament som eksklusivt velges på grunnlag av etnisitet.

Det er altså din og din families språklige fortid som avgjør hvorvidt du kan melde deg inn og defineres som stemmeberettiget. Du må ikke dokumentere at din oldemor snakket samisk som hjemmespråk – dette fordi det kan være svært vanskelig å dokumentere i både skriftlige og muntlige kilder. At din oldemor snakket samisk som hjemmespråk utelukker heller ikke at hun i tillegg snakket finsk og/eller norsk. Folk i nord var svært språkkyndig og behersket og brukte ofte alle tre språkene i sitt mangfoldige lokalmiljø. Så historisk sett er det derfor rimelig å anta at de aller fleste med røtter i Finnmark og Troms gjennom flere generasjoner har forfedre som OGSÅ brukte samisk som (et av sine) hjemmespråk. Dermed er det nok langt flere som oppfyller det objektive opptakskriteriet enn de drøyt 11.000 som står oppført i de fire nordligste valgkretsene (Østre, Avjovárri, Nordre og Gáisi) i dag.

Hvem avgjør om du anser deg som samisk? Og, ikke minst, hvem avgjør hva du oppfatter som å være samisk? Det enkle svaret her er selvsagt: Du selv. Hva det betyr å være samisk for deg er det kun du som kan avgjøre og hvordan du definerer din identitet er i denne sammenhengen kun opp til deg selv. Betyr det å oppfatte seg som samisk for eksempel at du ikke samtidig kan oppfatte deg som norsk eller kvensk (eller som noe annet)? Etnisk identitet er sammensatt og komplisert, særlig i et samfunn som historisk er preget av etnisk og kulturelt mangfold som her i nord. Det betyr jo at svært få kan kategoriseres som singulært norsk, samisk eller kvensk, men at de fleste med røttene sine i nord nok har en god blanding av alle disse (og andre) etniske og kulturelle sporene. Det kan kanskje føles vanskelig for en del å måtte definere seg ut fra etnisitet, slik det kreves for opptak i samemanntallet, men en slik definering utelukker på ingen måte at en også tilskriver seg andre etniske tilhørigheter samtidig. Du kan med andre ord også definere deg som kvensk og/eller norsk og stå i samemanntallet.

Så hvorfor bør alle som har mulighet til å melde seg inn i manntallet gjøre det? For det første fordi det gir politisk innflytelse i en folkevalgt forsamling som har makt, og som trolig vil få økende makt framover. Blant annet (sammen med andre organ som Storting, kommunestyrer og fylkesting) over arealene og ressursutnyttinga i Finnmark. Dette er svært relevant nå med de omveltningene Finnmarksloven muligens står ovenfor i kommende valgperiode. For det andre gir opptak i valgmanntallet deg en ekstra vei til innflytelse, i tillegg til den du har gjennom deltakelse i kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg. Det gir deg mulighet til å påvirke de sakene du brenner for gjennom flere valgkanaler.

For det tredje er det svært viktig at finnmarkinger er særlig godt representert i samemanntallet fordi Sametingets virke har særlig innflytelse på Finnmark – gjennom blant annet Finnmarksloven og gjennom språkforvaltningsområdene. For det fjerde er samisk identitet i stadig endring der flere gjenfinner sine samiske røtter og tilskriver seg (delvis) samisk identitet. Denne utvidelsen av samiskhet bør speiles i Sametinget sånn at tinget representerer den befolkningen den utøver politikk på vegne av. Og som sagt er denne befolkningen i stor grad hjemmehørende i Finnmark. Derfor er det viktig at de som berøres av de politiske avgjørelsene også har demokratisk innflytelse over den.

Politikken på Sametinget er i grove trekk organisert som på Stortinget med parlamentarisme der sametingsrådet (regjeringen) utgår av flertallet i Sametinget. Hvilke partier som styrer avgjør den politiske retningen i mange spørsmål som er viktige for regionen, innenfor for eksempel næring, kultur og arealutnytting. Og velgernes påvirkningskraft er trolig langt større i Sametingsvalget enn i Stortingsvalget fordi det står lang færre stemmeberettigede bak hver representant på Sametinget enn bak hver representant på Stortinget. Å stå oppført i samemanntallet er med andre ord en viktig vei til politisk innflytelse.