«Vi trenger en aktiv og offensiv industripolitikk som skaper nye og trygge arbeidsplasser. Klimaomstilling og industrialisering er to sider av samme sak.»

Dette skriver Rune Gjertin Rafaelsen i et innlegg på Nordnorsk Debatt den 20. mai. Sør-Varangers nylig avgåtte ordfører skriver overbevisende om behovet for å ta i bruk de naturgitte mulighetene dersom det skal kunne skapes vekst i Finnmark. Bygging av ny 420 kV-linje fra vest til øst. Ny gruvedrift i Repparfjord og Sør-Varanger. Fortsatt kvartsproduksjon i Tana. Utbygging av vindkraft og jernbane.

Rafaelsen erkjenner at dette vil gi synlige arealmessige fotavtrykk. Men han peiker heilt korrekt på at også vi i Norge må ta vår del av ansvaret for det grønne skiftet i form av miljøvennlig mineral- og kraftproduksjon.

Der Rafaelsen ser industrialisering som nødvendig og mulighetsskapende, holder andre seg med ei noe annerledes virkelighetsoppfatning. Samerådet, en samisk samarbeidsorganisasjon for Norden og Russland, har nylig utlyst en fotokonkurranse for ungdom. Der etterlyser de bilder av miljøødeleggelser. Som eksempel på hva rådet vil ha bilder av, nevnes vindturbiner. Et bilde av et oppdrettsanleggi sjøen er også vist som illustrasjon på hva rådet forstår med ødeleggelse av miljøet. Og i presentasjonen av konkurransen nevnes industrialisering som en trussel på linje med klimaendringene.

At det lokkes med «kule» premier for å sende inn bilder av vindkraftanlegg og oppdrettsanlegg som angivelig dokumentasjon på miljøødeleggelser i det Samrådet omtaler som «samiske områder», lover ikke godt for framtida, være seg i Finnmark eller resten av Nordkalotten.

Når «industrialisering» blinkes ut som en fiende, vitner det om en skremmende mangel på forståelse av industriens betydning. Samerådet skjønner åpenbart ikke at industrialisering er en nøkkel til å møte klimautfordringene. De nekter å forholde seg til at vi da både trenger meir fornybar kraft som vindkraft. Og fleire mineraler/metaller.

Samerådet er ikke aleine. Det er presis de samme industrifiendtlige holdningene som gjør seg gjeldende hos Sametinget, en rekke såkalte miljøorganisasjoner og i opptil fleire politiske partier som liker å omtale seg sjøl som miljøpartier.