I en artikkel i «Nordnorsk debatt» 1.2.22 prøver Aina Westrheim Ravna og Bror Olsen ved UiT å reintrodusere historiefortellingen om at samene er genetiske etterkommere av de menneskene som bodde på Nordkalotten før de finsk-ugriske språkene og de indoeuropeiske språkene ble bragt inn i området. Eller sagt på en annen måte: De hevder at samene nedstammer fra de menneskene som bodde på Nordkalotten kort tid etter istiden, eller i eldre- og yngre steinalder.

Artikkelen er et sammensurium av henvisninger til lingvistikk og genetikk. Forfatterne synes ikke å ha forstått at de som er våre genetiske forfedre og formødre ikke nødvendigvis trenger å være våre språklige forfedre og formødre.

De viser i artikkelen blant annet til finlenderen, samen og Professor Ante Aikio ved Universitetet I Oulu og Høgskolen I Kautokeino , men unnlater å gjengi hans synspunkter korrekt. I «An Essay on Saami Ethnolinguistic Prehistory» (2012) skriver han om forholdet mellom språk og etnisitet. Han uttaler at «Den intime sammenhengen mellom språk og etnisitet innebærer flere ting ved tolkning av samisk forhistorie. Det er verdt å huske på at begrepet 'samisk' bare kan brukes rimelig om samfunn som antas å ha brukt noen form for samisk som deres viktigste medium for kommunikasjon i gruppen. På grunn av dette er det fornuftig å snakke om `samisk folk` og `samisk kultur` bare i forbindelse med perioder da samiske språk har eksistert, men ikke før det.»

Det synes å være enighet blant språkforskerne/språkhistorikerne i Finland om at samens urhjem ligger i deler av Karelen og deler av dagens Sør-Finland, og at det samiske urspråket oppsto i dette området i det siste årtusenet f.Kr.f. Å antyde at samenes urhjem ligger på Nordkalotten, slik som forfatterne gjør, finnes det ikke belegg for i språkforskningen.

Finske lingvister spekulerer i om noen ord i det samiske språket som de ikke kan knyttes til uralske språk eller indoeuropeiske språk, er substrater fra ord som kan ha blitt brukt i de språkene som ble snakket før mennesker med indoeuropeisk eller uralsk språk, innvandret til Fennoskandia. Det finnes så langt som jeg kjenner til ikke noe belegg for at disse ordene er blitt tatt opp på Nordkalotten. Om disse ordene er tatt opp utenfra og ikke konstruert innad i de samisktalende språkgruppene, så er det jo en mulighet å se etter om de planter, dyr og værfenomener som måtte være nevnt, forekommer bare på Nordkalotten, eller om de også finnes i Sør-Finland, i Karelen, i Kvitsjøen, Østersjøen og Finskebukta.

Det må kunne sies å være noe kostelig når forfatterne skrivet at «Mange av substratene handler om dyr man finner nær kysten. Eksempelvis heter røye ravdu på samisk,». Men dette samiske ordet er et låneord fra norrønt- «rauda» - og forteller at der hvor det ursamiske språket oppsto og utviklet seg, altså i Karelen og Sør-Finland, fantes det ikke røye, ellers hadde nok det samiske språket hatt sitt eget unike ord for denne fisken. Det var først når de samisktalende kom så langt nord at de traff på røye, at de hadde behov for et eget ord for denne fisken, og det fikk de av de som talte norrønt og som derfor måtte ha vært der fra før av. Det samiske ordet for røye ble derfor et låneord.

Forfatterne skriver at «et sentralt funn er at samisk DNA utgjør et helt unikt avvik i europeisk sammenheng. Spesielt dreier det seg om haplogruppe U5b1b1, som skiller seg fra all annen europeisk genetikk,». (Omkring halvparten av de kvinnelige samer som er blitt undersøkt i en undersøkelse, er bærere av denne haplogruppen.) Det er noe stusslig når de viser til artikler fra omkring år 2000 for å underbygge sin påstand. Dette når en vet hvilken rivende utvikling det har vært på genforskningsområdet siden den tiden. Påstanden er dessuten direkte feil. I det området hvor en finner størst innslag av denne haplogruppen i befolkningen er hos de som bor i Sørøst-Finland og i Karelen. Også dette faktum peker mot Sørøst-Finland og Karelen som samenes urhjem. Denne haplogruppen finnes i tillegg i en rekke land i Øst-Europa, men i betydelig mindre grad enn i Karelen, og den er nærmest fraværende i den skandinaviske befolkningen.

Haplogruppe N1C er en mannlig markør og finnes i stor grad blant de samene som er blitt DNA undersøkt. N1C finnes i svært liten grad i den skandinaviske befolkningen, men i stort innslag i den finske befolkningen. Også dette er et indisium på at samenes gentiske foraner ikke oppholdt seg på Nordkalotten.

«Eldgammelt DNA viser at samene og finnene har identiske sibirske gener.» er overskriften på en artikkel som ble lagt ut på hjemmesiden til Universitetet i Helsinki i 2018. I artikkelen informeres det om resultatene av nyere genetisk forskning på fortidens mennesker i Finland. Der kan en blant annet lese at "En befolkning som er genetisk lik den samiske har en gang i tiden bebodd Finland lenger sør enn det som en har kunnet konkluderes ut fra bosetningene til den moderne samiske befolkningen,".

Innen genforskningen har en i den senere tid beveget seg vekk fra studier av haplogrupper og over til studier autosomalt DNA, (som er den delen av genomet som kommer fra både mor og far) når en skal kartlegge befolkningsforflytninger og befolkningsslektskap både i tidligere tider og i dag.

Resultatet av denne nyere forskningen kan en for eksempel lese om i en artikkel fra 2018 som er skrevet av en rekke genforskere i felleskap. Der kan en blant annet lese at «Samer skiller seg ut fra andre europeiske nordeuropeiske-befolkninger ved at opp til 30% av deres autosomale DNA kommer fra asiatiske-, genetiske komponenter. De viser også i stor grad genetiske tilhørigheter med både ural- og ikke- uralsktalende sibirere.»

Konklusjon: Moderne forskning, både inne lingvistikken og genteknologien, viser at forfatterne av artikkelen bør pakke vekk sine vrangforestillinger om at samene er genetiske etterkommere av en befolkning som levde på Nordkalotten før indoeuropeiske - eller uralske språk ble bragt inn i området.