Gå til sidens hovedinnhold

Samenes rettssikkerhet må styrkes

Det samiske rettshjelpsbehovet er stort og samers rettsikkerhet må styrkes. Derfor er det avgjørende at den nye rettshjelpsloven møter det samiske rettshjelpsbehovet. Domstolene må ha solid kompetanse i samiske forhold og samiske rettigheter må anerkjennes.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rettssystemet har en svært viktig rolle for å ivareta samiske rettigheter. Et velfungerende rettssystem er avhengig av at også samer har tillit til domstolene. Derfor må rettsavgjørelser ha legitimitet blant samer og være rettferdige og upartiske. Historisk har domstolene vært en del av systemet for en urettferdig fornorskningspolitikk, der samer ikke ble ansett som likeverdige. Domstolene har tatt avgjørelser uten forståelse og respekt for samisk kultur, samfunnsliv og rettsoppfatninger.

Selv om fornorskingspolitikken er forlatt i dag, lever vi med ettervirkningene. Rettssystemet er i liten grad bygget på samisk rettsforståelse eller regler som springer ut av det samiske samfunnet. Det er fremdeles samer som opplever å møte et rettssystem som ikke forstår samisk språk, kultur og samfunn. Vi ser fortsatt at domstolene har en manglende forståelse for samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Eksemplene er mange, men vi kan nevne saker som vårjakt på ender, laksefiske, rettigheter til land og vann, inngrep i samiske næringsområder og reduksjon av reintall. Og vi vet at mange saker sjeldent havner i domstolene, for eksempel når barn ikke får den opplæringen som de har rett til.

Rettsikkerhet er mer enn bare rettigheter på papiret og tilgang til domstolene. Det handler like mye om at rettigheter faktisk blir anerkjent og oppfylt. I dag er det et gap mellom den rollen rettssystemet spiller i å sikre likeverdighet og rettferdighet, og myndighetenes arbeid med å sikre at samenes rettigheter blir anerkjent i lovgivningen. Domstolene har heller ikke god nok kompetanse i samiske saker. Mange samer opplever at de ikke har reelle muligheter for å få prøvd saker rettslig på grunn av manglende rettshjelp. Samer må kunne håndheve sin rettsstilling. I flere nyere saker har samiske parter opplevd tilbakeslag i domstolene, til sterk kritikk fra store deler av det samiske samfunnet og fra same- og urfolksrettslige fagmiljøer. Dette har ikke bare konsekvenser for de involverte, men det kan svekke samers generelle tillit til rettssystemet.

Sametingsrådet har fremmet en sak for Sametingets plenum om samenes rettssikkerhet som skal behandles tidlig i mars. I saken ser vi på hvordan Sametinget kan bistå samiske rettighetshavere i rettsprosesser, blant annet med økonomisk støtte til prinsippsaker eller med selv å delta i rettsprosesser med skriftlige innlegg eller som partshjelper. Videre ser vi på hvordan rettshjelpsbehovet for samer kan styrkes. Vi mener at det samiske rettshjelpsbehovet må utredes og at den nye rettshjelpsloven også må møte det samiske rettshjelpsbehovet. Senere i år vil vi løfte saker om domstolene, samiske sedvaner og rettsoppfatninger.

Kjernen for Sametingets virksomhet skal fortsatt være å søke politiske løsninger. Men Sametinget må også sørge for at samiske rettigheter blir respektert og ikke blir overkjørt når andre mangler vilje og kunnskap. Samer som tar belastningen for å redde vår kultur, kjemper ikke bare for seg selv, men for hele det samiske fellesskapet. Noen hevder at vi bør være mindre opptatt av rettigheter. Slike uttalelser kommer nærmest på autopilot uten refleksjon om hva det egentlig handler om. Barn må få oppfylt sin rett til opplæring i og på samisk. Samer skal møte et helsevesen med kompetanse i samisk kultur og språk. Rettigheter til land og naturressurser må respekteres. Det er ikke samme greia om igjen om samiske rettigheter. Det er menneskerettigheter, og ikke noe som vi i vår del av verden ellers er pragmatiske med.

Kommentarer til denne saken