Gå til sidens hovedinnhold

Saken jeg løfter på Sametinget handler ikke om nettdebatter

Fra #doarváidál til #dohkketmu og forebygging av samehets.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mye av samehetsen skjer i hverdagen. I skolegården og klasserommet. På teamsmøtet eller i lunsjrommet. I garderoben og idrettshallen. Som en naturlig oppfølging av #doarváidál-oppropet er det nå på tide at vi gir ledere lokalt gode verktøy for å identifisere og håndtere samehets i hverdagen. Derfor fremmet jeg tirsdag 9. mars en sak på Sametinget om at det bør lages et nettkurs som tilbyr slike verktøy.

Jeg noterer meg at advokat Oddmund Enoksen i et leserinnlegg 11. mars reagerer kraftig på at jeg har fremmet denne saken, fordi jeg ikke samtidig irettesetter voksne samer som Enoksen mener opptrer ufint i harde debatter på Facebook. Men saken jeg løfter på Sametinget handler ikke om nettdebatter.

Initiativet #dohkketmu handler om øke kunnskapen om samehets og forebygge den på arenaer der den skjer i hverdagen, slik som arbeidsplasser, skoler og i forbindelse med fritidstilbud. Det jeg foreslår er å utvikle og tilby nettkurs til ledere i bedrifter, skoler og i frivilligheten om hvordan man kjenner igjen samehets og hva man som leder kan gjøre for å håndtere det.

I desember reiste Tromsø seg og satte ned foten mot samehets. Oppropet #doarváidál #noknu ble lansert fordi ei ung jente ble utskjelt da hun snakket samisk på bussen. I kjølvannet av dette kom det mange historier om opplevd samehets. Den ferske Mihá-undersøkelsen om unge samers psykiske helse viser også at de fleste samiske ungdommer har opplevd negative fordommer mot samer, og at 3 av 4 har opplevd diskriminering.

Jeg anser samehets som et folkehelseproblem som går ut over samers psykiske og fysiske helse. Det er et problem som oppstår i relasjonen mellom det samiske folket og majoritetsbefolkningen, og angår i alle høyeste grad Norge og det norske folk. Mobbing og hets er alltid uakseptabelt, men noen grupper er ekstra utsatt for hets på grunn av sin tilhørighet. Dessverre er det samiske folket i en slik situasjon, og det er spesielt vondt når det er våre barn og unge det går ut over.

Heldigvis er det mange som både ser alvoret og ønsker å være med på å gjøre noe. Også blant aktører utenfor det samiske miljøet. Det viste oppslutningen om #doarváidál, som gir håp om at mange gode krefter kan være med og dra i samme retning videre.

Et logisk neste steg etter #doarváidál vil være forebyggende tiltak. Og her er det flere gode krefter som arbeider. Tromsø Idrettslag (TIL) har blant annet gjennom Tom Høgli dratt i gang workshoper i Tromsø der aktører innen idretten, det samiske miljøet, kommunen og kulturlivet ser på om det finnes tiltak der vi sammen kan bidra til forebygging.

Mitt forslag på Sametinget er en del av det neste steget. Forslaget går ut på at Sametinget skal søke samarbeid med relevante partnere og skape et nettkurs som kan tilbys ledere innen arbeidslivet, skoler og fritidstilbud, der de lærer å identifisere, håndtere og forebygge samehets. Aktuelle samarbeidspartnere kan for eksempel være Likestillings- og diskrimineringsombudet, fagorganisasjoner, idretten, KS og NHO. Jeg er sikker på at Sametinget kan få med mange viktige aktører i et slikt samarbeid.

Det varmer et samisk hjerte når mange gode krefter er med på å dra lasset sammen med oss, sånn som vi nå opplever det i Tromsø. Samiske og ikke-samiske aktører kan få til mye sammen, og nettopp dette tror jeg kan overføres til hele landet. Og det er alltid rom for gode krefter med på laget mot samehets – også advokat Enoksen om han vil.

Kommentarer til denne saken