I Stortingets spørretime onsdag ble statsminister Jonas Gahr Støre utfordret om strømprisene av Bjørnar Moxnes.

Lederen i Rødt var presis i sin beskrivelse av problemene, det samme kan ikke sies om svarene fra Støre.

Moxnes pekte på at utenlandskablene North Sea Link og North Link har økt eksporten av kraft ut av landet vårt. Vi eksporterer kraft for fullt mens vannmagasinene synker og prisene til norske husholdninger går til værs. Rødt tok til orde for at strømmarkedet må reguleres og styres, noe som historisk har vært en tradisjon i Arbeiderpartiet.

Hvis svarene fra Støre er en ny variant av sosialdemokrati, må ganske mye ha endret seg siden det ble introdusert som samfunnsformende kraft i landet. Statsministeren forsvarte fri flyt, og snakket om Norges langsiktige interesser i å være bundet sammen i et felles europeisk strømmarked. Slik tale i en situasjon der folk må håndtere månedlige strømregninger på 10.000-15.000 kroner i sine boliger, indikerer en mangel på situasjonsforståelse.

Støres problem er at vanlige folk ikke stemte på ham for å oppleve at kjøpekraften blir dramatisk redusert. For det er det som skjer. Strømprisen handler ikke bare om regningen kraftselskapene nå sender til husholdninger, til virksomheter i næringslivet og til bøndene.

Det handler om den store sammenhengen, som at produsenter av melk, tomater, kylling og egg er tvunget til å sluttfakturere forbrukerne. Regningen ender opp hos Støre og Vedums egne velgere.

Siden prisene vil gå kraftig opp når strømkostnadene øker, fører det til et høyt lønnsoppgjør til neste år. Det er dårlig nytt for bedriftene. Hvis man legger til alle pandemi-tiltak, regjeringens nye skatteøkninger på middelklassens inntekter, og fremtidige rentehevinger, risikerer Støre å bli leder for tidenes mest upopulære regjering.

Kanskje ville det vært lurt av både Støre og Vedum å innrømme det stadig flere ser; at de to regjeringspartiene i energipolitikken har vært mest opptatte av eksportoverskudd og profitt for offentlige kraftverk, og ikke den jevne mann og kvinne.

Det har bidratt til at de siste kablene til utlandet ble et mislykket eksperiment. Fordi det nå har blitt glassklart for alle at strømmen flyter dit prisen er høyest, og at Norge må opp på samme pris i et europeisk marked der mye har gått galt. Nøyaktig slik advarslene gikk ut på, blant annet fra LO.

Støre ville stått seg på å erkjenne at dette nå rammer vanlige folk. Statsministeren kunne gitt et signal om at han ønsker å lytte bredere enn før, ikke bare til klimaprofeter uten tvisyn i og utenfor eget parti, og bli mer jordnær i sin tilnærming.

Det finnes selvfølgelig ingen enkle svar på veien ut av uføret. Men kanskje kan et av dem være å utnytte potensialet for vannkraft i Norge fullt ut, og sikre at det kommer forbrukere og næringsliv til gode. Vannkraften er uslåelig som fornybar energikilde i Norge. I motsetning til vindkraft, som er dyrt å bygge ut, i tillegg til et eksplosivt konfliktpotensial langs hele kysten.

Velgerne har en forventing om at Arbeiderpartiet representerer stabilitet og kontroll. Nå er inntrykket det motsatte. Hvis Støres egne velgere opplever at privatøkonomien svekkes med 20.000 kroner hver eneste måned for den store middelklassen som lever fra den ene lønnslippen til den neste, står statsministeren overfor et mye mer alvorlig opprør enn bygdefolk i bunader.

Støres regjering har fått en meget dårlig start. Alt er ikke selvforskyldt, naturligvis. Men statsministeren gjør det ikke bedre med retthaverske opptredener som i Stortinget onsdag. Den neste kabelen Støre tar til orde for, bør ta sikte på sikre en fri flyt av oppdaterte hverdagserfaringer inn til regjeringen.

Nasjonalstaten Norge er bygd på prinsippet om billig strøm, det er dette alt av bosetting og næringslivet er tuftet på, det har gjort høykostlandet Norge konkurransedyktig. Hvis dette rakner, er det ingen grunn til å bagatellisere konsekvensene, da blir landet ikke til å kjenne igjen.

Da gjør det inntrykk å høre en statsminister fra Arbeiderpartiet beskrive dagens ekstreme situasjon nærmest som en slags lovmessighet.