Natt til torsdag 24. februar gikk Russland til angrep på Ukrainas suverenitet og Europas stabilitet. Kanskje er dette innledningen til en ny og mørk fase i Europas etterkrigstid. Sivile liv går tapt, mange blir skadet for livet og hundretusener tvunget på flukt. Krigen har kommet til Europa. Invasjonen bryter folkeretten og fordømmes av den demokratiske verden. Europa og USA svarer med sanksjonspakker.

Men hva med de autoritære statene? Det iranske regimet og de militære makthaverne i Myanmar legger skylden for konflikten på Europa og USA, og støtter dermed Putins retoriske linje. Hvordan havnet vi her?

Vestens reaksjon mot Russlands annektering av krim i 2014 var begrenset til en knippe sanksjoner som gradvis myknet opp. Hadde vi reagert med større besluttsomhet da, kunne vi kanskje ha unngått krig og elendigheten vi er vitne til i Ukraina i dag. Autoritære ledere forstår kun makten og beslutsomhetens språk.

Dette gjelder også despotiske ledere i andre deler av verden. Hadde vi reagert med beslutsomhet mot det iranske regimets atomvåpenprogram i 2002 (da den iranske motstandsbevegelsen, NCRI avslørt programmet), hadde regimet i dag ikke vært kun måneder fra en atombombe. Hadde vi satt foten ned når Asad-regimet tok i bruk kjemiske våpen mot egen befolkning, slik Obama hevdet at han ville gjøre, hadde trolig USA og dens vestlige allierte ikke mistet troverdighet blant autoritære ledere, deriblant Putin.

Avskrekkelses-politikk er meningsløs dersom avsenderens trusler ikke fremstår som troverdige.

Vestlige demokratiers forsiktighet, bedre kjent som blidgjøringspolitikk, i møte med autoritære ledere, tolkes av disse despotene som tegn på svakhet. Dette er en feilslått strategi som Ukrainas befolkning betaler en høy pris for i dag.

Blidgjøringspolitikken skal angivelig hindre krig, men kommer ofte i skade for å lede til krig. Sanksjoner i møte med autoritære ledere er bra, men ikke nok. De bør kombineres med støtte til demokratiske krefter i de gjeldende land. Nå er det på tide å stå opp for demokratiet i Ukraina og for fred i Europa. Det er på tide å kvitte seg med blidgjøringspolitikken.