Under sitt besøk i Oslo for å motta Nobels fredspris på vegne av Senteret for sivile rettigheter, ba ukrainske Oleksandra Matvijtsjuk innstendig om at det må opprettes en internasjonal domstol som kan tiltale og dømme de russiske krigsforbryterne med Putin i spissen.

Ja, intet ville være bedre enn om dette morderpakket som har torturert og drept sivile i stort antall, med vilje bombardert boliger, skoler og sykehus, og nå også som del av en bevisst strategi forøker å få flest mulig av Ukrainas befolkning til å fryse i hjel i løpet av vinteren, blir stilt til ansvar.

Selv om mye grusomt også skjedde på Balkan på 1990-tallet, så har vi ikke opplevd uhyrligheter i denne skala på europeisk jord siden andre verdenskrig. Å få opprettet en slik domstol burde derfor etter mitt syn være prioritet nr. 1 for det internasjonale samfunnet, foran kamp mot klimaendringer og økonomiske nedgangstider som er alvorlig nok, men tross alt ikke et resultat av rå utspekulert ondskap.

Men så kommer spørsmålet, hvordan få dette til? FNs sikkerhetsråd er handlingslammet. Paradokset, at overgriperen er en av rådets permanente medlemmer med vetorett, som dessuten er tildelt en særskilt rolle i å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, gjør det bare ennå mere tragisk.

Med først å angripe en suveren stat og deretter håne alle regler som en internasjonalt er blitt enige om skal gjelde for krigføring, har Russland sørget for et sammenbrudd for folkeretten som det ikke blir lett å reparere.

Den internasjonale orden, med FN-pakten som sitt viktigste grunnlag, har aldri vært fullkommen. Men nå, og trolig for lang tid fremover, er det den usminkede makt som dominerer.

Nürnberg-prosessen etter andre verdenskrig var mulig fordi Tyskland var okkupert og en klarte å arrestere nazi-ledere som ikke kom seg unna ved flukt. Men Russland blir ikke okkupert. Det en kan håpe på er et regimeskifte der et nytt styre vil samarbeide med det internasjonale samfunnet og utlevere forbryterne.

Men også det er et ytterst usannsynlig scenario. Noen enkeltpersoner som har vært involvert i å utføre ugjerningene, primært soldater og offiserer av lavere grad, kan en kanskje få slått kloa i.

Men dessverre er faren stor for at Putin selv og hans nærmeste nikkedukker aldri blir nødt til å svare for sine ugjerninger. Skulle det for alvor begynne å brenne under føttene deres er nok fluktveiene allerede utpekt. Det skal visstnok finnes noen land som er mer enn villige til å ta imot dem.