Support to the people of Ukraine fikk 8.7.21 dette svaret fra Kulturdepartementet:

Norske myndigheter må forholde seg til at de gravlagte sovjetiske soldatene og krigsfangene fra Ukraina var sovjetiske soldater og tjenestegjorde i Den røde armé. De fleste steder, som på Vestre gravlund i Oslo, er de gravlagt side-om-side med sine kamerater som kom fra mange andre steder i det tidligere Sovjetunionen. De falt som sovjetiske soldater og krigsfanger, og minnes slik. Norske myndigheter prioriterer som kjent krigsgravenes stell og vedlikehold svært høyt. Likeledes er det ved de jugoslaviske krigsgravplassene i Norge gravlagt falne som kom fra forskjellige steder i det tidligere Jugoslavia. Disse minnes som jugoslaviske, uavhengig av hvor de ble født, og ikke som bosniere, kroater, osv., eller med utgangspunkt i dagens statsdannelser.

Flere svar vi har fått fra Kulturdepartementet er totalt feil på en rekke punkter. Vi er heller ikke sikker på at Utenriksdepartementet står for innholdet i tilsvarene vi har fått - og vi er slett ikke sikker på at Stortinget står for det.

For det første, fra et moralsk synspunkt er det et historisk faktum at det ukrainske folket led størst tap blant alle nasjoner under andre verdenskrig. Tusenvis av ukrainere mistet livet på Norges territorium, blant annet under frigjøringen av Norge som startet i Finnmark oktober 1944. I tillegg var de i stor grad med å bygge infrastruktur i Norge som tvangsarbeidere som brukes den dag i dag. Det er vi sikker på at det er noe de fleste av norske borgerne vil støtte og gi uttrykk for takknemlighet til disse ukrainerne. Det var faktisk en ukrainske hærfører som var den første som gikk inn i den første frigjorte byen i Norge under 2. verdenskrig, nemlig Kirkenes. Han fikk aldri en takk fra norske myndigheter.

For det andre, fra et politisk synspunkt – er det totalt feil fra norske myndigheter å argumentere for et Sovjetfolk. Dette er et kunstig konsept skapt av det sovjetiske regimet som ikke er basert på historiske fakta. Sovjetunionen var aldri en frivillig union, men et tyranni-velde skapt med makt. Så langt er det kun russiske myndigheter som inviteres til arrangementer slik som til Kirkenes i 2019 i forbindelse med 75-årsjubileet for frigjøringen av Finnmark. Og den brutale krigen fra Russland mot Ukraina i dag, gjør det slik at det norske myndigheter kaller for sovjetiske minnesmerker, slett ikke blir et minnesmerke som ukrainerne som bor eller har fått beskyttelse i Norge kan anvende.

Og for det tredje tar Kulturdepartementet feil fra et juridisk synspunkt. Selvfølgelig var ikke Ukraina under sovjetperioden en nasjon som frivillig var med i unionen og var nesten fullstendig underordnet Moskva. Imidlertid fra et ren legalistisk perspektiv var den ukrainske sosialistiske republikken et emne av folkeretten under andre verdenskrig, inkludert en av de stiftende medlemsland av FN i 1945. Derfor er disse sammenligninger av Kulturdepartement med det tidligere Jugoslavia er rett og slett ikke riktig.

Hvorfor fokusere på dette i dagens tragiske tider for Ukraina ? Det er nettopp da ukrainere og de som ellers er berørt trenger et sted å gå til, å sørge og minnes. Men dette tillater altså ikke norske myndigheter. Ukrainerne føler med rette at russiske myndigheter har okkupert deres felles minnesmerke med norske myndigheters “velsignelse”. 8.mai i år opplevde vi i Nord-Norge, i allefall, at den russiske ambassade var på flere kirkesteder og la ned blomster og krans med russisk flagg. Vi er meget usikre på at norske myndigheter var orientert. Det var i allefall ikke lokale myndigheter.

Vi sendte i desember 2020 en henvendelse til alle politiske parti på Stortinget.

Vi registerer at i en anledning har faktisk Kulturdepartementet oppfordret en norsk kommune til å reise et minnesmerke i 2021 etter henvendelse fra den russiske ambassade. Support to the people of Ukraine er blitt avvist flere ganger i Kulturdepartementet, men vi håper nå at det politiske Norge kan se nærmere på dette og eventuelt finne en løsning på et eget ukrainske minnesmerke over den innsats de gjorde under 2. verdenskrig. Og kanskje kan andre norske kommuner følge opp Lyngdal kommunes eksempel. De avduket 14. mai 2022 det første minnesmerke i Norge over den innsats Ukraina gjorde under 2. verdenskrig.