I dagens Russland er alle i fare for å bli arrestert og banket opp, selv uten provokasjon. Russere flykter fra hjemlandet og er spesielt redde for sine sønner som risikerer å bli innkalt til militærtjeneste.

I Russland er det ulovlig å kalle det som skjer i Ukraina for en «krig» (offisielt er det bare en «spesialoperasjon»). Straffen er 15 år i fengsel. Alle som deltar i protestene, risikerer å bli arrestert. Men mindre «forbrytelser», som for eksempel å dele informasjon på sosiale medier, er også straffbare. Jeg har hørt om flere tilfeller hvor noen ble pågrepet uten å ha deltatt i en protest, når de var bare ute på gaten i andre ærender.

Politimenn som arresterer demonstranter, heter på russisk «siloviki», et ord som bokstavelig talt betyr «de som bruker vold», og de er ofte brutale. For eksempel ble Greg Yudin (sosiolog ved HSE-universitetet i Moskva) banket opp av siloviki slik at han havnet på sykehus. Hvis man blir arrestert 2-3 ganger, kan man bli satt i fengsel i 5 år. Ved bruk av ansiktsgjenskjenningsalgoritmer på bilder fra overvåkingskameraene klarer politi å identifisere mange som deltok i demonstrasjoner, men klarte å rømme før de ble arrestert. Da forfølger og pågriper de sine statsborgere i deres leiligheter noen dager eller uker senere.

Vi vet ikke nøyaktig hvor mange russere som er blitt arrestert siden krigen begynte, men det har vært rapportert at 5 000 ble arrestert bare på søndag 06.03. Totalt skal over 13 500 være arrestert.

Vi vet heller ikke hvor mange russere som har rømt fra Russland de siste to ukene. Kollegene mine som før var i Moskva, er nå spredt rundt i forskjellige land, noen er i Litauen, noen er i Tyrkia. Vi hører at over 20 000 russere krysser grensen til Georgia hver dag. Over 90 000 russere deltar nå i en chat på Telegram om hvordan de kan komme seg ut av Russland. Det er uklart hvor lenge russerne kan oppholde seg i utlandet, men det er klart at de er livredde. Det er ikke bare-bare å forlate alt og flykte til en ukjent fremtid i et fremmed land.

Unge russiske menn kan bli sendt mot sin vilje som soldater til Ukraina. Den ukrainske regjeringen påstår at de har drept over 11 000 russiske soldater, mens Russland hevder at de har mistet mindre enn 500 soldater. Sannheten er kanskje et sted mellom disse to sifrene, men uansett hva tallet egentlig er, er det livsfarlig å befinne seg i Ukraina i russisk uniform.

Det er hevet over tvil at Russland et farlig sted, særlig for studenter som stiller spørsmål om hva som skjer i Ukraina. Det statlige universitetet i Sankt-Petersburg har ekskludert 13 studenter for å ha deltatt i demonstrasjoner. Rektorer ved over 180 russiske universiteter har signert et opprop som erklærer sin støtte til Putins aggresjon. I oppropet definerer rektorene rollen til høyere utdanning som «å innpode i unge mennesker patriotiske følelser og ønske om å tjene fedrelandet».

Russland har nylig publisert en liste over 43 «ikke-vennlige» land, der blant annet Norge er nevnt. Det er kanskje nok å bare ha vært i et «ikke-vennlig» land for å bli utsatt for fare i Russland. Vi må huske hva som skjedde med russiske soldater som ble krigsfanger i Tyskland under andre verdenskrig. Etter at krigen tok slutt og de dro hjem til Russland, ble de sendt direkte til Gulags konsentrasjonsleire, siden de hadde hatt et opphold i et «ikke-vennlig» land.

Ved UiT har vi nesten 100 russiske utvekslingsstudenter, og sikkert finnes det flere hundre ellers i Norge, pluss andre som er kommet på kortere eller lengre opphold. Hva skal skje når deres visum tar slutt? Det virker ikke moralsk forsvarlig å sende dem tilbake til Russland. Jeg håper at vi kan finne humanitære løsninger som viser at vi forstår at denne krigen har gjort mange til ofre, inkludert uskyldige russiske studenter.