Barentssekretariatet hadde ikke noe annet valg enn straks å stenge sin virksomhet i Russland. Ordren til Kirkenes kom nok fra Utenriksdepartementet i Oslo, og Norge hadde neppe ikke noe annet alternativ.

Onsdag fattet Europa-parlamentet i plenumsmøte i Strasbourg en historisk beslutning om å erklære Russland som en stat som støtter og bygger på terrorisme. Vedtaket levner ikke tvil om at vår sivilisasjon ikke kan leve med dagens Russland.

Les også

Barentssekretariatet trenger en ny retning

Vi står foran et historisk drama, med et Russland som trolig må gjennom et nederlag lik nazi-Tysklands betingelsesløse kapitulasjon 8. mai 1945. Tyskerne beskrev selv det de opplevde som «Stunde Null», da de krøp ut av ruinhaugene og skulle starte den svært smertefulle prosess å kunne bli et anerkjent medlem av en sivilisert verden.

Europa-parlamentets vedtak om å erklære Russland som et land som driver med terror ble fattet med 494 stemmer, mot 58 og 44 som avstod. Det har skapt forbauselse og debatt i Europa, men stemmetallene sier litt om europeisk politikk i dag med tilhengere fra ekstremt høyre og nasjonalistiske miljøer som av forskjellige grunner ikke fullt ut vil fordømme Russland.

Men Europa-parlamentets overveldende flertall var ikke i tvil. I innledningen til vedtaket er en oversikt over Russlands krigsforbrytelser i Ukraina: Russland har mørklagt 80 prosent av Ukraina for å fryse ut og sulte et helt folk til underkastelse. Det er registrert 40 000 krigsforbrytelser i form av overgrep i et omfang verden ikke har sett maken til i moderne tid. Russland har avfyrt 4000 missiler og 24 000 rakettgranater mot Ukraina. Over 60 000 sivile bygg, av disse 40 000 boliger, er ødelagt, nær 400 kultur- og religiøse bygg er smadret, 400 sykehus og helsebygg, 5000 vannanlegg rasert – i byen Mariupol alene er 95 prosent av alle bygg ødelagt.

Så volden mot sivilbefolkningen – og ikke minst barna. 3,3 millioner barn (i følge UNICEF) lider nød i Ukraina, og av disse oppgir FNs høykommisær for flyktninger at minst 300.000 barn er bortført til Russland, sammen med titusener av voksne.

Som undertegnede tidligere har omtalt, har noen av barna blitt tvangsadoptert til Kola-halvøya. Altfor få har reagert på et slikt overgrep i vårt nabolag. Hvor er alle de som normalt sier klart fra når menneskerettene krenkes slik?

Les også

Putins «Gulag» for ukrainske barn - like utenfor vår stuedør

Kanskje vil historikerne se på denne siste uken som begynnelsen til slutten for Putin-Russland. Uken begynte med at NATOs parlamentariske forsamling i Madrid vedtok å erklære Russland som en terror-sponsor. Så fulgte Europa opp og fra før tilsvarende fra FNs organer.

Europaparlamentets vedtak er ikke bindende. Det ansvaret har EU kommisjonen og de enkelte medlemsland. Men Europa-parlamentet har en enorm moralsk kraft, en appell til vår dårlige samvittighet overfor det utålelige som ingen kan forholde seg tause eller likegyldig til.

Her er hva Europa-parlamentet vedtok:

  • De ansvarlige for forbrytelsene mot Ukraina må stilles for en internasjonal krigsforbryterdomstol, noe lik Nürnberg-domstolen der nazistene møtte sin skjebne. Det kan tenkes opphevelse av immunitet slik at lederne kan pågripes om de reiser utenlands.

  • Russland må pålegges å betale for alle de ødeleggelser de har utsatt Ukraina for. Det skal dekkes ved at russiske tilgodehavende i Vesten som nå er frosset, blir beslaglagt som krigserstatning til Ukraina. Det er mer enn 5000 milliarder kroner.

  • Alt av gjenstående kontakter med Russland i alle sine former skal avsluttes, til og med at ambassadene i Russland skal reduseres til et absolutt minimum. Vitenskap, kultur, sport og andre kontakter skal brytes. Russland må isoleres fullstendig og kastes ut av de internasjonale organisasjoner der de sitter. Det gjelder også i FN-systemet.

Europa-parlamentet ser bare en utvei for Russland, nemlig at russerne må starte et opprør og kamp mot Putin-regimet. Europa lover full støtte til de russere inne i Russland og utenfor som ser at dette er deres plikt. Uten et slikt oppgjør der de må seire vil Russland bli et totalt isolert land i en lang og farlig fremtid.

I Norge har det hittil vært en litt lunken holdning til å gå så langt som det Europa-parlamentet gjør. Men nå er det ikke vei tilbake for oss heller. Hva skal således skje med de vennskapsbyavtaler som nordnorske byer og kommuner nekter å si opp, men nøyer seg med å fryse? Dette gjerne med henvisning til at «folk-til-folk»-samarbeidet er noe som kan drives uavhengig av Putin-regimet.

Les også

Historien om Barentssamarbeidets sammenbrudd

Det er pussig hvor historieløse man er i byer som Narvik, Bodø og i Sør-Varanger kommune. «Folk-til-folk» er ikke skapt av Barentssamarbeidet, men er en arv fra organisasjonen «Sambandet Norge-Sovjetunionen» og kommuniststatens mål om å beseire over den fri verden. Sovjet brukte reservasjonsløst «folk-til-folk» til å tjene deres autoritære interesser.

Det var aldri snakk om «folk-til-folk» - men et middel til å bedra omverden og sitt eget underkuede folk. Putin-Russlands forskjell fra Stalin-veldet er at Putin & co kan bruke moderne teknologi til en enda verre kontroll og overvåkning enn det Sovjet-tidens voktere hadde til rådighet.