Russisk rulett. Du har sikkert sett det i mange spenningsfilmer. Det er et sjansespill der deltagerne setter livet som innsats. Når jeg lukker øynene kan jeg se og høre det: Lyden av kulen som legges i magasinet, klikket i det pistolen lukkes, lyden av magasinet som spinnes rundt, løpet som rettes mot tinningen, fog den tause og vonde spenningen før den som holder pistolen trekker av - med livet som innsats.

Denne vonde spenningen kjenner jeg også nå, men taus har jeg ikke tenkt å være. Nyheten om at lege og professor emerit i sexologi, Esben Esther Pirelli Benestad, er fratatt legelisensen har slått ned som en bombe. Og hva kjennetegner bombenedslag? Jo, potensiale for massiv skade for de som er nært nedslaget.

Nedslagsområdet nå, hva kjennetegner det? Jo, det er mennesker som opplever at det kjønnet de er tildelt ved fødselen ikke stemmer over ens med det kjønnet de identifiserer seg med. En slik opplevelse kan på sett og vis beskrives som å være i krig med seg selv. Den medisinske termen på dette er kjønnsinkongruens.

Over lang tid er det Rikshospitalet som har hatt behandlingsmonopol for denne gruppen. Transpersoner må vente lenge for å få hjelp per nå er det opp mot 9 mnd ventetid for første konsultasjon, og behandlingsforløpet videre strekker seg over år.

Transpersoner forteller om møter med et behandlingssystem som insisterer på en tokjønnsmodell. Mange føler seg presset inn et forløp som innebærer at du må forplikte deg til å ta kirurgiske inngrep som er irreversible, som fjerning av bryst og endring av kjønnsorgan - fordi du er redd for å miste behandlingstilbudet om du takker nei til inngrepene.

Kjønn er så mye mer enn kjønnsorganer. En stor gruppe transpersoner står derfor uten et reelt behandlingsalternativ når leger løper risikoen for å bli fratatt lisensen om de gir hormonell behandling til pasienter, til tross for at Helsedirektoratet er tydelige på at primærhelsetjenesten kan gi hormonbehandling til voksne, gitt at de har kompetansen til dette.

At Esben Ester har kompetansen, er det ingen tvil om. Hen er internasjonalt anerkjent og har tilbudt behandling der det offentlige helsevesenet har sviktet. Hen har utført behandlingen i henhold til både nasjonale og internasjonale retningslinjer.

Jeg kjenner svært mange transpersoner, og mange av dem har gått i behandling hos Esben Ester etter å ha følt seg møtt med både fordommer og krav de ikke var villige til å si seg enige i på Rikshospitalet og derfor ble avvist der. «Esben Ester har reddet mitt liv» har flere av dem sagt.

Krigen mellom Esben Esther og Rikshospitalet har pågått i nærmere 20 år. De som nå står igjen på slagmarken kjenner seg truet på sitt liv. For det er menneskers liv det er snakk om.

Alvoret i situasjonen gjør at jeg knapt trodde mine egne øyne da jeg leste at Esben Esther har mistet legelisensen. Jeg kjente meg like svimmel som om jeg var pistolmagasinet som ble snurret rundt, like før pistolen fyres av. Det hindret meg like vel ikke i å bli forbannet. Forbannet over at denne diskusjonen enten forsøkes redusert til en debatt om ideologi, eller at Norges fremste ekspert på dette forsøkes satt sjakk matt i en viktig faglig debatt.

Det norske samfunnet kan ikke være bekjent av at vi spiller russisk rulett med livet til transpersoner som ikke får nødvendig hjelp. Det er bare snakk om tid før vi som samfunn må leve videre med nye liv på samvittigheten. Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Gi Esben Esther legelisensen tilbake så hen kan fortsette livreddende behandling for mennesker med kjønnsinkongruens.