Gå til sidens hovedinnhold

Rusreform og sårbare tenåringer

Vil dette markedet for ulykke og tragedie bli borte om vi avkriminaliserer bruken av narkotika?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mye er sagt og skrevet om rusreformen, men jeg har enda til gode å høre at noen er imot bedre forståelse for, og hjelp til, tunge rusmisbrukere. Enigheten er stor: disse må få et bedre tilbud.

Men må rusreformen og helsehjelp til rus-syke nødvendigvis slås sammen i et eksperiment der en annen sårbare gruppe dras inn: impulsive, spenningssøkende og uerfarne tenåringer?

De er barn i lovens forstand, noen av dem som har dødd av overdoser i Tromsø de siste årene. 16-17 åringer med liten erfaring med narkotika, som har fått både stoff og hjelp til å bruke det av garvede narkomane.

De unge er lett å overtale, kanskje kjennes det spennende og kult å flørte med narkotiske stoffer, kanskje vi de være med i gjengen. De blir utnyttet av kyniske langere i et marked der ingen midler skys for å dra unge mennesker inn i avhengighet og ødelagte liv.

Vil dette markedet for ulykke og tragedie bli borte om vi avkriminaliserer bruken av narkotika? Vil overdosene blant tenåringer som tester ut narkotika forsvinne bare brukerdoser blir lovlige?

Det er dette som er bekymringen for motstanderne av reformen, konsekvensene den kan få for unge mennesker og rekruttering til uønskede miljø.

Og motstanden kommer fra så mange hold at det er en politisk umulighet å ikke ta hensyn til den.

Helsepersonell og folk som jobber med barn og unge, en hær av ordførere landet rundt, nasjonale politikere og trolig også et stort flertall blant befolkningen er bekymret for dette: når det er lov å farte rundt med doser til eget bruk, vil det føre til økt rekruttering og enda mer misbruk blant de yngste, herunder også barn?

Reformen inneholder forbausende lite om forebygging av rusmisbruk blant unge. Hvordan forebygger man misbruk ved å gjøre såkalte brukerdoser av heroin, amfetamin, LSD, MDMA, kokain, marihuana og hasj, blant annet, tillatt?

Arbeiderpartiet er splittet om reformen, mange av partiets ordførere og lokalpolitikere som kjenner situasjonen på grasrota, sier klart nei. Dersom Ap går med på reformen slik den foreligger nå, kan partiet starte nedtellingen, minutt for minutt, av enda flere tapte velgere.

Reformen er Venstres produkt. Unge Venstre (UV) har delvis fått viljen sin, men ikke helt. Det eneste som huskes av ungdomspartiets valgkamp for to år siden, var da det stilte på videregående skoler, også i Tromsø, med plakater og buttons for legalisering av hasj. Det var et valgkamputspill som vakte oppsikt, men liten begeistring, og budskapet var klart: rusmidler som hasj og marihuana må bli lovlige å bruke og selge, på linje med alkohol. Det er UVs standpunkt og politikk, og blir neste steg dersom moderpartiet i regjering får gjennom avkriminalisering av såkalte brukerdoser først.

Regjeringen er også splittet og KrF har inntatt en underlig posisjon. Partiet protesterer mot egen regjering, men ikke ved å ta en «SV på plenen». I stedet bruker KrF Aftenposten til å toe sine hender og be opposisjonen om å si nei til reformen. Kneblet, bastet og bundet, kan KrF bli dratt ned i avgrunnen av rusreformen. Blant kjernevelgerne på Sør og Vestlandet finnes absolutt ingen tilgivelse for å liberalisere lovgivningen på dette området.

Den store motstanden mot reformen slik den foreligger nå, og bekymringen for de unge, bør gjøre inntrykk på stortingspolitikerne som skal vedta den.

Motstanden har ingen ting med manglende solidaritet med tunge misbrukere å gjøre, slik tilhengerne hevder. For de aller fleste dreier dette seg om ekte bekymring for sårbare tenåringer, et narkotikamarked som allerede er omfattende og som kommer til å vokse som følge av reformen, og konsekvensene av dette gedigne eksperimentet.

Kommentarer til denne saken