Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Regjeringen varsler om et stramt statsbudsjett for 2023 med store kutt på alle områder. Det er forståelig, men noen utsatte grupper må skånes.
Det gjelder særlig de med rusproblemer, eller er på vei til å utvikle en avhengighet. Disse utgjør en av de mest sårbare gruppene i samfunnet og klarer ikke de samme kuttene som de fleste andre av oss gjør.
Kutt i forebyggingsarbeidet vil kunne gi en kjemperegning senere. For eksempel koster, ifølge en nylig rapport fra Oslo Economics, alkoholbruk alene staten 80-100 milliarder i året – tre ganger den estimerte strømstøtten for 2022. Baksmellen vil bli gigantisk hvis denne og andre deler av russektoren må legge viktige forebyggings- og behandlingstiltak på is.
Det må heller ikke gjøres innstramminger som går utover tryggheten til barn og unge. Den kommende generasjon fortjener bedre enn å bli en salderingspost, og det koster vesentlig mer å reparere enn å fange opp problemene tidlig.
I tillegg til det forebyggende arbeidet særlig rettet mot barn og unge, er det tre områder Actis mener må skjermes i statsbudsjettet:
Tiltak for å få ned overdoser: Fordi til tross for mange gode tiltak og planer de siste årene, går ikke overdosetallene ned. Gjennomsnittlig dør rundt 250 personer av overdose i året. Det kan vi ikke leve med. Derfor må det avsettes ekstra midler til å gjennomføre den nye overdosestrategien som er rett rundt hjørnet. Det er særlig viktig med tiltak overfor den gruppen som dominerer overdosestatistikken i dag: Misbrukere av sterke smertestillende medisiner, og da særlig kvinner.
TSB Ung: Fordi barn og unge med rus og psykiske lidelser i dag ikke får den hjelpen de har krav på. En rapport fra Riksrevisjonen avdekket at behandlingstilbudet til unge med samtidige psykiske lidelser og rusproblemer er elendig. I mange kommuner er det helt fraværende. TSB Ung er en måte å møte disse utfordringene på hvor man jobber tverrfaglig med involvering av sosialfaglig, psykologfaglig og medisinsk/helsefaglig behandling. Det retter seg spesielt mot unge fra 16 år og oppover.
Rusmestringsenheter i fengslene: Fordi det er helt avgjørende for de med et liv preget av rus og kriminalitet å få hjelp til å bli rusfri i fengselet. Ingen gjør denne jobben bedre enn rusmestringsenhetene. Her får innsatte hjelp til å håndtere rusavhengighet, samt oppfølging og behandling av psykiske problemer og andre underliggende årsaker. Av totalt 3500 soningsplasser, er det kun 150 plasser satt av til rusmestring. For å stoppe svingdørsproblematikken i norske fengsler ber vi derfor helseministeren om å prioritere penger i statsbudsjettet til å etablere flere rusmestringsenheter.
Inger Lise Hansen, generalsekretær i Acits