Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det nærmer seg nesten det paradoksale når Fjellheim først mener jeg spinner en konflikt mellom Bodø og Tromsø, for så å be meg "krype ned fra hornet, høyt oppe på veggen i Oslo". La oss begynne der. Samtlige statsråder, også de fra nord, sitter i Oslo. Dette er et dårlig forsøk på å nøre opp under en generell Oslo-misnøye, og er en total avsporing. Det mener jeg Fjellheim ikke bare kunne spart meg, men også sine lesere for.
- Les Skjalg Fjellheims kommentar: Abid Raja står i ruinene og klapper når samene blir ydmyket
Som kulturminister har jeg stilt opp for hele landet, ja det har faktisk vært en villet politisk prioritering fra min side. Det som gjennomsyret kulturbudsjettet var et krafttak for mangfold, fordi jeg mener at det er mer som forener oss enn som splitter oss i dette landet – og kulturen er selve fundamentet for det samholdet.
Noe av det første jeg gjorde som kulturminister var å åpne Barents Spektakel, jeg har lagt ned grunnstein på Snåsa, lovfestet Samisk som urfolksspråk, prioritert RiddoDuottar Museat, økt tilskuddene til samisk film og nå varslet et løft for hele den visuelle kunstscenen i Nord-Norge, noe som også inkluderer Grenselandmuseet i Kirkenes, nettopp for at mer av John Andreas Savios fantastiske kunstverker. Jeg stiller meg undrende til hvordan Fjellheim kan kalle det å "vende ryggen til samene". Hvem er det egentlig som spinner konflikter her?
Så må jeg bruke noen minutter på å forklare Fjellheim om rolleforståelse. Det er ikke en statsråds oppgave fortløpende å kommentere hva en advokat har sagt i retten om en arbeidstvist. "Hva synes han om at museets advokat brukte deler av sluttprosedyren i en rettsak – med en oppsagt direktør som motpart – til det flere oppfattet som forsøk på å viske ut samenes spesielle status som urfolk? Når Raja ikke markerer avstand til det museets representant sier i retten og i det offentlige rom, tolkes det som en stille aksept av budskapet i det samiske Norge" skriver Fjellheim – og drar dette nærmest ut av proporsjoner.
Nei, Fjellheim, det å ikke kommentere hva en advokat har sagt i retten er ikke å være enig med advokaten. Og da kan jeg ikke la disse grunnløse anklagene fra den politiske redaktøren stå uimotsagt. Med min bakgrunn vet jeg godt hvordan det er å stå utenfor majoriteten, og derfor var jeg også blant dem som kjempet for å grunnlovsfeste retten til samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Styremedlemmer i stiftelser oppnevnes for en nærmere angitt periode i samsvar med institusjonens vedtekter og bestemmelser i stiftelsesloven. En statsråd kan ikke kaste et styre for en stiftelse på lykke og fromme. Det tror jeg Fjellheim og andre skjønner svært godt, men i denne saken er det kanskje lettere å hoppe bukk over noen grunnleggende premiss?