Vi lever i de mest dramatiske tidene i sentral- og Nord-Europa siden 2. verdenskrig. Krigshelvetet som millioner av mennesker har vært gjennom i Vietnam, Kambodsja, Afghanistan, Balkan, Irak, Libya, Palestina, Tsjetsjenia og mange andre steder gjennomleves nå i Ukraina. Få timer etter den russiske invasjonen 24. februar tok Rødt-folk rundt om i Norge initiativ, blant annet i Tromsø, sammen med fagbevegelsen, til breie demonstrasjoner. De sentrale parolene var; «Russland ut av Ukraina» og «Solidaritet med Ukraina».

Rødt angripes nå voldsomt fra den politiske høyresida, men også fra AP. Rødt har med sine 8 stortingsrepresentanter markert seg godt som en politisk opposisjon som holder fast ved sentrale deler av sitt politiske grunnlag. Dette har blitt utålelig for de som har fulgt, og fortsatt følger utenriks- og forsvarspolitikken på autopilot, og der USA setter kursen. I denne sammenhengen er det viktig å ha med seg at USA vedtok i 2018 en ny «National Defense Strategy» der den 20 år lange «kampen mot terrorisme» ble endra til kamp mot, og bekjemping av Russland og Kina. Strategien ble ytterligere oppdatert i mars 2022. Dette setter grunnleggende premisser for hva som skjer nå, og hva vi kan forvente fremover. Ikke minst vil vi se en voldsom militarisering av de arktiske områdene.

Som eneste parti på Stortinget tok Rødt den kloke beslutninga og sa nei til å sende våpen til Ukraina. Rødts standpunkt var at i stedet burde Norge bruke all sin internasjonale innflytelse og diplomatiske kapasitet til å få slutt på krigen, som utvikler seg til et større og større slaktehus. De menneskelige lidelsene og de materielle ødeleggelsene i Ukraina blir verre for hver dag.

USAs langvarige ønske om at Sverige og Finland også skulle bli med i Nato ser nå ut til å bli imøtekommet. At Erdogans Tyrkia, som har vært sentralt Nato-medlem og alliert med Norge siden starten i 1949, nå bruker situasjonen til å forsterke undertrykkinga av kurderne, burde ikke overraske. Men når statsminister Støre og hele AP-korpset slår Rødt i hardtkorn med Erdogan, når Rødt vil stemme mot utvidelsen og forsterkninga av Nato når Stortinget skal behandle medlemsutvidelsen, er det fullstendig grunnløst. Og det viser hvor utålelig det er med en utenrikspolitisk opposisjon i Norge idag. Det er tankevekkende og skremmende.

Stortingsrepresentant for Nordland Høyre, Bård Ludvig Thorheim, gir i Nordlys 21. mai SV og Rødt sin påståtte historiske tilknytning «det brukne geværs politikk» skylda for militærpolitikken i Norge før 2.verdenskrig, og de manglende krigsforberedelsene. Thorheim sier de to partiene derfor også nå er imot et sterkt nasjonalt forsvar.

Her er nok Thorheim langt ut på feil jorde! Det som prega norsk militærpolitikk i hele perioden fra unionsoppløsninga i 1905 til 2. verdenskrig, og der Venstre sammen med Høire hadde den politiske makta mesteparten av tida, var at hovedfokus var retta mot «den indre fienden». Arbeiderbevegelsen, og ikke minst den radikale delen, var målskiva, bokstavelig talt. Militære styrker ble gang på gang satt inn mot streikende arbeidere og andre arbeideraksjoner. Størstedelen av Forsvarets våpen; pistoler, gevær, mitraljøser ble systematisk ubrukegliggjort for ikke å falle i hendene på «arbeidermassene». Tennstempler og fjærer ble fjerna fra sluttstykkene og plassert på kystfort og andre lagringsplasser milevis fra mobiliseringsstedene der våpnene var. Samtidig ble det et stadig mer NS-infisert offiserskorps.

Jeg anbefaler Thorheim og andre til å lese historiker Lars Borgersruds bok: «Konspirasjon og kapitulasjon» som gir en detaljert og omfattende dokumentasjon på hvorfor den tyske invasjonen 9. april 1940 ble møtt på en så katastrofal måte som den gjorde. Myten om «det brukne gevær» som årsak er ikke annet enn nettopp en myte, og «Fake News» som det heter i dag.

At Rødt-medlemmer deltar i den offentlige debatten om disse viktige spørsmålene, og at det er ulike meninger er bra, og helt naturlig. Rødt og tidligere RV har hele tida vært for et sterkt nasjonalt forsvar som en viktig del av sin helhetlige politikk. Det er ikke noe som tyder på at de beslutningene Rødt på Stortinget har tatt, likeså vedtakene i sentral- og landsstyret, ikke har solid flertall i Rødt.. Dette er demokrati. Og det er i sterk motsetning til Nato, der alle medlemmene, som ofte har svært ulike interesser, har vetorett ved medlemsopptak og evt utløsing av Artikkel 5: «en for alle, alle for en».

Og på toppen av det hele er det USA som har den militære overkommandoen. Som vi vet har dette medført katastrofale krigsdeltakelser, også med Norges deltakelse, i Afghanistan, Balkan, Libya og Irak.