Før jul ble forsvarskommisjonen som skal bidra til å forme norsk forsvarspolitikk de neste 30 årene presentert. Som ett av svært få partier, valgte Rødt en dyktig kvinne fra Nord-Norge, Bodø-politiker Synne Høyforsslett Bjørbæk til å delta i kommisjonen.

Det har falt Nordlys-redaksjonen tungt for brystet. I svært nedlatende ordelag fastslår Nordlys-lederen at Forsvarskommisjonen nå blir en «opplæringsarena for lokalpolitikere i Bodø, Kirkenes og Hamar».

Vi kan forsikre Nordlys-redaksjonen om at Rødts representant ikke er sendt på noen opplæring i kommisjonen, men for å reise den grunnleggende debatten om hvordan Norges trygghet og selvstendighet kan sikres i fremtiden.

Rødt mener tiden er inne for å prioritere forsvaret av Norge i stedet for deltakelse i USA og NATOs mislykkede angrepskriger; å styrke Forsvaret i Nord-Norge og bidra til lavspenning ved ta tilbake forsvarsoppgaver som Solberg-regjeringen outsourcet til USA; lytte til fagbevegelsens varsku om arbeidsforhold i Forsvaret og å sikre demokratisk kontroll og beslutningsprosesser i forsvarspolitikken.

Vi mener det taler det til AP og SPs fordel at de, ved behandling av Rødts forslag om en uavhengig krigskommisjonen, ga støtte til at utenlandskriger skal være tema i forsvarskommisjonen og at forsvarsminister Enoksen ser verdien av en grundig drøfting av dette i kommisjonen.

Men dette er tydeligvis forbudte tanker i Nordlys-redaksjonen, som mener Rødt og SV burde vært stengt ute av forsvarskommisjonen for å unngå splittelse.

Argumentet er like autoritært som det er ulogisk: for hva i alle dager er vitsen med en forsvarskommisjon hvis bare partiene som støtter dagens politikk skal delta?

Enda merkeligere er lederen, om man tar i betraktning de faktiske resultatene av det forsvarspolitiske regimet Nordlys forlanger lojalitet til.

La oss begynne i nord:

  • Vedtaket om å legge ned Andøya ble fattet i konsensus av de store partiene som Nordlys, mener burde rådd grunnen i forsvarskommisjonen alene. Det skulle jo bli både billigere og bedre.
  • Frode Berg-saken: en uansvarlig offensiv operasjon inne på russisk jord, som først og fremst dreide seg om å tjene USA, men som endte opp med å skade Norges sikkerhetsinteresser og det livsviktige folk til folk-samarbeidet i Finnmark.
  • Privatiseringen av renhold i Forsvaret som skulle spare penger, men endte med forsvarsbygg så skitne at de måtte stenges av helsemessige årsaker.
  • Stadig mer amerikansk tilstedeværelse i Nord-Norge skulle gi mer trygghet. I stedet har amerikanske atomubåter i Tromsø og NATO-tokt i Barentshavet gjort oss mer utrygge, mer utsatte for ulykker og økt risikoen for at nordnorske byer blir bombemål ved en konflikt mellom USA og Russland.
  • Da Norge gikk til krig i Afghanistan, Libya, Syria og Irak, ble vi lovet menneskerettigheter, stabilitet og fred. I stedet har krigene ført til hundretusener av drepte, millioner drevet på flukt og eksplosiv styrking av terrorgrupper som IS og Al Qaida ved Europas stuedør.
  • I likhet med SMS-beslutningen om å bombe Libya i 2011, var det heller ingen grundig debatt foran avgjørelsen på 1990-tallet om å legge ned store deler av Forsvaret i Norge for å bruke ressursene på USA- og NATO-ledet krigføring i utlandet og svindyrt utstyr beregnet på utenlandskrig. Lenge klynget politikerne seg til halmstrået om at selv om Afghanistan-krigen mislyktes på nesten alle punkter, så hadde norsk deltakelse lyktes i å vise Norge som en lydig alliert, slik at NATO ville komme oss til unnsetning om Norge ble angrepet.
  • Daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen var imidlertid krystallklar i sin konklusjon i 2015: langvarig deltakelse i NATOs utenlandskriger har svekket Norges forsvarsberedskap. Og i 2020 vedgikk Høyres Hårek Elvenes, at ikke en gang hans regjering lenger stolte på at NATO ville komme Norge til unnsetning.
  • Kampflyet F-35: WikiLeaks-dokumenter avslører at beslutningen om Norges-historiens dyreste skattefinansierte kjøp noensinne, ble tatt etter massiv hemmelig amerikansk påvirkning. Flyet er så dyrt og feilbefengt at USAs flyvåpen må la det stå på bakken mesteparten av tiden. Den totale regningen er beregnet til mellom 300 og 400 milliarder, og i mens råtner Hærens bygningsmasse på rot, Forsvarets personell blir nedprioritert og slutter og flere norske krigsveteraner som nektes erstatning av staten må leve på matkasser utdelt av frivillige.

Det får være opp til Nordlys-redaksjonen og Høyre å forklare leserne hvorfor de mener partiene bak denne politikken på død og liv ikke må utfordres i forsvarskommisjonen.

Rødt mener tvert imot at grundig debatt er en forutsetning for god politikk, og at forsvaret av Norge er for viktig til å overlates til ensrettet vanetenking. Så håper vi Nordlys vil dekke den videre debatten, ikke minst de nordnorske perspektivene som Rødts representant vil ta med seg inn i kommisjonen med et åpnere og mer objektivt sinn enn det som kom fram i den beklagelige lederen før jul.