Gå til sidens hovedinnhold

Rødt flagg for oppdrettsnæringen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oppdrettsnæringen har festet et økonomisk jerngrep om Norge og har full kontroll på politikerne. På sin side er politikerne klar over at bærekraften står til stryk innen vannmiljøet, men trikset er å forvirre folk med uttrykkene «akseptabelt fotavtrykk» og «kunnskapshull». Politikerne kan dermed skyve forskerne foran seg i en endeløs rekke av oppgaver, som ikke gir entydige konklusjoner. Forskerne kan ikke kreve noe, de er rådgivere og fungerer dermed som instrument for politikerne. Miljøorganisasjonene klager for døve ører. Selv EFTAs overvåkningsorgan ESA velger å se en annen vei, selv om reglene i EØS-avtalen brytes.

Det er åpenbart at de norske myndigheter bevist tåkelegger vanndirektivets krav om å beskytte, bevare og forbedre vannmiljøet. Politikerne lar den nedbrytende praksisen fortsette med lovnad om å faktisk øke fotavtrykket ytterligere. Føre-var-prinsippet og forurenser betaler gjelder ikke for oppdrettsnæringen. I så måte er trafikklysordningen et bedrag. Det er pengene som rår. Menneskeskapt nedbrytende miljøpåvirkning fra lakselus, rømninger, sykdommer, medisin og kjemikaliebruk, avfall og forbruk av rensefisk kan fortsette upåvirket, men til hvilken pris?

I disse dager flommer Norge over av pukkellaks. Pukkelaksen er en fremmed art som opprinnelig hører hjemme i den nordlige delen av Stillehavet, og som ble satt ut på Kolahalvøya på en systematisk måte. Oppdrettsnæringen i Norge har lenge praktisert oppdrett av laks og den svartelistede nord-amerikanske regnbueørreten. Selvfølgelig rømmer både oppdrettslaks og regnbueørret. Rømt anadrom regnbueørret graver opp elvegrusen om våren, og rogna som ligger der villaksen har gytt noen måneder tidligere blir ødelagt.

Menneskeskapt påvirkning av vannmiljøet startet på Kola halvøya på 1950-tallet og i Norge på 1970-tallet. Pukkellaks, nord-amerikansk regnbueørret og oppdrettslaks er en tragedie for vannmiljøet. De norske myndigheter svarer med et føre-var-prinsipp med å stenge elver og vassdrag og regulering av sjøfiske. Oppdrettsnæringen er ikke rammet av et føre-var-prinsipp. Oppdrettsnæringen er gullkalven og har et hellig oppdrag med å mette verdens fattige. Da er det tydeligvis greit for de norske politikere å la vårt vannmiljø betale. Praksisen er feil og jeg heiser et rødt flagg for oppdrettsnæringen.

Kommentarer til denne saken