Reglene for lokalvalgene på Svalbard skal endres, med nye krav om at utlendinger som vil delta i politikken, først må ha bodd i en kommune på det norske fastlandet i tre år. Konsekvensen blir at flere hundre utenlandske statsborgere på Svalbard mister stemmeretten ved neste valg, som gjennomføres parallelt med kommunevalget i 2023.

Sentrale lokalpolitikere kritiserer nå endringen i skarpe ordelag, deriblant nåværende lokalstyreleder Arild Olsen (Ap). Han hevder det rokker ved fundamentet i demokratiet når du fratar en stor del av befolkningen muligheten til å stemme. Det må legges til at Svalbard Ap er delt i saken, og at mange medlemmer ikke deler Olsens syn.

At norske myndigheter strammer grepet er naturlig. Og tidspunktet det skjer på, gjør det selvforklarende, i lys av den internasjonale situasjonen med krig i Europa og et aggressivt selvhevdende Russland. Et farlig diktatur som ikke bare ruster opp militært i Arktis og nordområdene, men i tillegg benytter enhver anledning til å stille spørsmål ved norsk suverenitet på Svalbard.

Det er også all grunn til å merke seg seg at også en annen autoritær stormakt, Kina, har sterke ambisjoner i nordområdene som ikke nødvendigvis samsvarer med norske interesser.

Mye har altså endret seg siden ordningen med lokalstyre ble innført i et annet internasjonalt politisk klima i 2002. Vi merker oss at Sysselmesteren på Svalbard i sin høringsuttalelse gir full tilslutning til justering av stemmerett og valgbarhet.

For 20 år siden hadde størstedelen av befolkningen i Longyearbyen tilknytning til det norske fastlandet. Dette har endret seg i takt med at norsk kulldrift fases ut. Det er en økende tilflytting til Longyearbyen direkte fra utlandet, med et større innslag av innbyggere som aldri har bodd i Norge.

Dette har gjort det naturlig at norske myndigheter vurderer om rammene som i sin tid ble lagt for valg til lokalstyret, fremdeles kan og bør gjelde.

Svalbard er en norsk øygruppe. Når befolkningssammensetningen endrer seg, må det stilles tydelige krav som samsvarer med våre nasjonale interesser. De som skal forvalte lokalsamfunnet gjør det ikke bare for seg selv, men på vegne av det norske fellesskapet. Da er tilhørighet til Norge sentralt. Politikerne på Svalbard er noe mer enn lokalpolitikere. De spiller også en rolle i en gjennomføring av norsk svalbardpolitikk.

Dermed skal også lokalstyret styre sin virksomhet innenfor rammene av en fast håndhevelse av norsk suverenitet, overholdelse av Svalbardtraktaten og bevaring av ro og stabilitet.

Justis- og beredskapsdepartementet har en svært god begrunnelse for endringene. At enkeltaktører på Svalbard tilkjennegir sin frustrasjon er som forventet, men i det store bildet er sikkerhetspolitikk og forutsigbar norsk myndighetsutøvelse det som veier tyngst.