Gå til sidens hovedinnhold

Rikingenes evige klagesang

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«En riking som sparker nedover etter de svakeste i samfunnet», skriver Kristine Merethe Larsen i en kronikk på Nordnorsk debatt, med henvisning til mangemilliardæren Stein Erik Hagen, som i et intervju med Dagens Næringsliv og Finansavisen beklager seg over disse «naverne», som han på nedlatende vis kaller det; latsabber som angivelig ikke gidder å stå opp om morgenen for å bidra i samfunnet, sånn at «naboen» må betale for dem…

At rikingene generelt – og Hagen spesielt – klager og syter er jo ikke noe nytt; allerede for fire år siden kunne vi lese den triste historien om hvordan mangemilliardæren Hagen og hans familie har blitt behandlet av «Sovjetstaten Norge», som han kalte det. Her i landet er det jo blitt helt uutholdelig å leve på grunn av skattepolitikken, hevdet han den gang.

Så vanskelig er det å være rik i Norge at han har sett seg nødt til å sende sin datter i landflyktighet til Sveits for å redde i alle fall deler av familieformuen. Og han er ikke alene; vi har jo til og med skipsredere som i årevis har vært tvunget til å leve i landflyktighet på Kypros, for å slippe unna det umenneskelige skattetrykket her hjemme. Klagingen og sytingen har en tendens til å øke proporsjonalt med størrelsen på formuen, kan det se ut som…

Livet på solsiden er tydeligvis ikke enkelt, men nå er heldigvis de fleste av oss ikke så rike at vi har kjent nøden på kroppen i samme grad som Hagen og vennene hans i milliardærklubben. Men heldigvis for disse stakkars menneskene har vi for tiden en regjering og et stortingsflertall med et varmt, bankende hjerte for søkkrike skatteflyktninger, som kjemper iherdig og utrettelig for å bedre deres livsvilkår.

Så oppfordringen til Hagen og alle andre rikinger i samme fortvilte situasjon må være å ikke miste håpet, selv om livet er vanskelig akkurat nå; på litt sikt kan kanskje Erna og Høyre – med Venstre, KrF og FrP på slep – bidra til at han en vakker dag kan få innvilget familiegjenforening med sin datter i Sveits uten at det koster skjorta, og skipsredere og andre som lever under umenneskelige forhold i asylmottak i skatteparadiser kan få råd til å vende hjem igjen.

Men da må vi slutte med å sy puter under armene på syke, uføre og arbeidsledige, og heller begynne å prioritere de av oss som trenger det aller mest…

Kommentarer til denne saken