Gå til sidens hovedinnhold

Rettferdig grønt skifte

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klimaendringene går raskere, blir mer intense og noen av trendene er nå irreversible. Dette er hovedkonklusjonen i den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Rapportens innhold burde ikke overraske. Vi vet at klimaendringene over hele kloden har ført til kraftigere og hyppigere nedbør, økt tørke, issmelting, surere hav og havnivåstigning.

Jeg tror FNs generalsekretær António Guterres uttalelser i forbindelse med fremleggingen av rapporten satte en støkk i mange av oss; «Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensler og avskoging kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker.» SV har over mange år jobbet med en helhetlig plan om et rettferdig grønt skifte. Dette er noe som må på plass om vi skal begrense skadene vi allerede har gjort på jorda vår. Vi har heller ikke tid til å vente på at stormaktene skal vise vei. Vi må gå foran som et godt eksempel, ikke bare for å imponere resten av verden, men fordi det på sikt vil være lønnsomt for oss.

Vi må ha en plan for hva vi skal bruke kompetansen i oljenæringen til den dagen den næringen ikke finnes lenger. Vi må skape grønne næringer slik at vi ikke risikerer massearbeidsløshet, men i stedet sikrer folk jobb samtidig som vi sikrer landet langsiktige inntekter fra de nye næringene. Mange vi har snakket med sier at det grønne skiftet er krevende å sette seg inn i. Flere har sagt at politikere brer om seg av floskler og innarbeidede begrep som ikke er konkrete nok til å kunne forstå hva dette faktisk betyr. Vi er enige med de som sier dette. Vi må bli flinkere å forklare hva det grønne skiftet faktisk er og hva det kan bety for oss her vi bor. Vi skal møte klimaproblemene og samtidig bygge ny industri, kutte klimagassutslipp og få et samfunn med mindre ulikhet. Vi skal kutte, bygge og dele. Når det kommer til infrastruktur må vi sørge for klimavennlig transport av både gods og passasjerer. Vi trenger jernbane i nord, vi må elektrifisere persontransporten og sørge ladenettverk som legger til rette for dette. For SV er det også viktig at en betydelig andel av midlene i byvekstavtalen i Tromsø går til buss, sykkel og gående.

Biprodukter fra fiskeindustrien har stort potensiale som framtidig industri. Stoffer i rekeskall kan for eksempel brukes i behandling av vaginale soppinfeksjoner og kan ha en blodtrykkssenkende effekt. I tillegg kan enzymer fra arktiske reker kan isolere DNA fra sædceller, noe som i en voldtektssak kan gi en ren DNA-profil av overgriper og dermed styrke beviset. Biprodukter fra andre fisker inneholder proteinet pepton som kan brukes for å lage medisiner som penicillin og insulin. En bedre utnyttelse av biprodukter vil kunne gi økt næringsaktivitet lokalsamfunnene langs kysten, økt verdiskapning og bidra til en økologisk bærekraftig utvikling. SV ønsker en tydelig satsing på bioindustri. Både i Sør-Troms, Senja-regionen og i Tromsø-regionen er potensialet enormt for denne nye næringen. Petroleumsøkonomiens nødvendige fall vil flytte oppmerksomheten bort fra ikke-fornybare kilder til bærekraftige og fornybare kilder til verdiskaping. Biologiske ressurser, i havet, jorda og skogen, kan skape mat, medisiner, byggematerialer og energi og slik bygge nye og sterke næringer. Ved å stille strengere miljøkrav og kraftig redusere prisen på tillatelser for vekst når det kommer til havbruk, vil næringen kunne frigjøre midler til å gjøre større investeringer i miljøteknologi og nye løsninger. Oppdrettsanleggene må kunne vise solid dokumentasjon på at teknologien oppfyller miljøkravene, for å kunne få tillatelse.

Samtidig må det bli lavere terskel for at staten kan stanse produksjon som skader miljøet eller baserer seg på en uakseptabel dyrevelferd. Oppdrettsanleggene i Troms slipper i dag ut store mengder slam og annet avfall. Dette er grunnlag for nye ressurser, dersom avfallet hentes opp og brukes på ny, for eksempel til biogass eller gjødsel. Dette vil bidra til å redusere klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser. Mange kommuner i Troms har gjort seg avhengig av inntektene fra oppdrettsnæringen. I dag vil en kommune i Troms få økte inntekter ved å åpne nye områder for havbruk. Dette er ikke en bærekraftig løsning.

Inntekter fra oppdrettsnæringen bør heller komme fra vanlig produksjon, ikke fra åpning av nye områder. Det vil gi mindre press for å åpne stadig større områder til en næring som stadig har vesentlige utfordringer, samtidig som det vil gi kommunene mer forutsigbare inntekter. Det må åpnes og avklares flere områder for flytende havvind i norsk økonomisk sone. Selv om arealkonfliktene er mindre enn ved landbasert havvind, er det ikke nødvendigvis uproblematisk i et miljøperspektiv å sette opp havvindpark. Det må derfor raskt avklares hva som er egnede områder, og hvilke områder som ikke skal kunne benyttes til fornybar energi av hensyn til fiskerier, miljøhensyn slik som sjøfugl, og annen kommersiell aktivitet som skipsfart.

Et rettferdig grønt skifte er naturligvis mye mer enn dette, men det er noen eksempler på den omstillingen vi må gjøre for å både sikre arbeidsplasser i framtida, inntekter vi kan leve av og samtidig sikre klimaet på en best mulig måte. SV har en realistisk og god plan for et rettferdig grønt skifte, og vi er krystallklare på at dette er en av våre hovedprioriteringer i årene framover!

Kommentarer til denne saken