Hitler var mesterlig, Mussolini kunne det også. I dag er Putin blant statslederne som best kommuniserer så hans utvalgte publikum blir overbevist.

Derfor bør vi alle tilegne oss retorikkens metoder og virkemidler. En kvinne fra senmiddelalderen kan inspirere oss til å bruke hederlig retorikk for det gode.

Retorikken sliter med omdømmet. Når ordet brukes offentlig, er det helst med en negativ klang, for å understreke at dem vi er uenige med, manipulerer, jukser eller bedriver fanteri. Retorikken er et 2500 år gammelt fag, en grunndisiplin for effektiv kommunikasjon med en hensikt, men kritikken av retorikken er like gammel. Sokrates mente retorikken er overfladisk som klær og kosmetikk.

Det både Sokrates og dagens brukere av ordet retorikk glemmer, er at faget og håndverket tilhører vår kulturs demokratiske prosjekt. Corax skrev den første lærerboken i retorikk i år 467 f.Kr. Det skjedde i Siracusa på Sicilia, og behovet for gode råd for å overbevise oppsto da byens diktator hadde falt. I stedet for å ta til våpen måtte folk nå gripe til ordene for å få gjennomslag i byrådet eller retten. Dersom man reduserer retorikken til svineri, glemmer man at alternativet til retorikken ikke er sannhet og høy moral; alternativet er tvang og vold.

Da kristendommen vokste frem, rådet en skepsis til en retorisk lære utviklet i en hedensk tradisjon. Kirkefaderen Augustin sto for vendepunktet 400 år etter Kristus da han stilte dette (retoriske) spørsmål: Hvorfor skal bare de som farer med vranglære, få anledning til å lære å kommunisere effektivt?

Dominikaner-nonnen Katarina Benincasa (1347-1380) fra Siena tok til seg Augustins oppfordring til å bruke retorikken i det godes tjeneste. Når Katarina snakket i dominikanerkirken i Siena, strømmet folk til fra byens sentrum like ved, fra vinmarkene og fra olivenlundene i fjellsidene. Hundrevis av mennesker pakket seg sammen, åpnet øyne, ører, hjerte og sinn. Katarina er blitt hellig etter den katolske kirkes bestemmelser, men er også en retorisk inspirasjon fra en tid da kvinner verken hadde talerstol, mikrofon eller egen konto på Instagram eller TikTok. Hun ville snakke, måtte skrive, og hun gjorde begge deler for paver og konger, bønder og tømrere, prostituerte og straffanger. Hun fant et språk folk forsto.

  • Når Katarina snakket i kirken, møtte hun tilhørerne i deres hverdag i Toscana i senmiddelalderen.
  • Når hun skrev til generalene, brukte hun det militære språket.
  • Når hun skrev til paven, benyttet hun alt hun hadde lest seg til i stille stunder.
  • Når hun snakket for naboene, beskrev hun solnedgangen i Toscana, solsikker, vin fra Chianti og kampen for det daglige brød og dager det ikke var mel å oppdrive.

Hun fant folk der de var. Hun skrev så ordene virket, sa dem ut så de gikk inn. Hun prediket, og hun skrev, i løpet av få år 375 brev. Som ung kvinne uten utdannelse klarte hun med skrift og tale å overbevise pave Gregor XI om å flytte hovedsetet for kirken fra franske Avignon tilbake til Roma. Hun meglet mellom byene Pisa og Lucca. Og hun overbeviste dronningen av Napoli i politiske og religiøse spørsmål.

Katarina av Siena er skytshelgen for Italia og fra årtusenskiftet for hele Europa. Hun trengs! Ved vilje, slit og forsakelse ble hun et myndig menneske. Det skjedde mot alle de odds som kan tenkes, og sannelig: Hvis hun kunne, kan du. Katarina ble en retorisk medborger som grep ordet etter idealene fra Akropolis i Athen, Forum Romanum i Roma og våre europeiske demokratier i dag. «Si sannheten med en million stemmer; det er stillheten som dreper», sier den hellige Katarina av Siena.