Riksantikvaren har midlertidig fredet Storgata 62. Det medfører hodebry for eieren som har lyst å rive, oppgradere og leie ut bygget. Men bygget er en del av jødisk historie i Tromsø som vi alle burde utvise større respekt for.

Storgata 62 er en del av et område som har blitt betydelig rustet opp de senere årene. Det har utbyggeren i flere runder brukt som et argument i søknader om ombygging av bygården.

Tromsø kommune tillot riving og utbygging av det vernede bygget i Storgata 62, mot fylkeskommunens innsigelser. Det var en dårlig vurdering av kommunen. Det er særlig sterke hensyn som må tas til byggets historiske betydning.

Det er derfor klokt at Riksantikvaren og fylkeskommunen nå har midlertidig fredet bygget der Edel Antikk holder til i dag. Den permanente fredningen av eiendommen skal vurderes de neste seks månedene.

Det er svært sjeldent at Riksantikvaren går til slike skritt. Og det er synd at det måtte gå så langt.

Det var jødisk aktivitet i huset i omtrent fire år fra 1938 til 1942, sier utbygger Andreas Willumsen som opplever fredningen som en ulempe.

Det er forståelig - det er økonomisk krevende å eie fredete bygg.

Men det er en grusom grunn til familien Kleins korte virksomhet i bygget på 40-tallet. Det var ikke fredelig eiendomsoverdragelse som satte 1942 som endelig sluttdato for Moritz Kleins næringsvirksomhet.

Det var det verste folkedrapet i historien. Og en ikke særlig ærefull del av vår egen byhistorie.

Moritz Klein ble arrestert av nazistene 18. juni 1941. Han ble først plassert i leiren på Sydspissen, så sendt til Kvænangen og Falstad. I 1942 ble Moritz Klein deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Der var han slave, under umenneskelige forhold, frem til han døde i 1943.

Han ble 32 år gammel.

De fasadene Willumsen med kommunens tillatelse nå ønsker å rive ble fylt med nazipropaganda etter at bygget ble konfiskert.

Etter krigen ble eiendommen for øvrig tilbakeført til Kleinfamilien, og deres etterkommere var eiere av eiendommen frem til 2016.

Riksantikvaren Hanna Gerian sier at jødisk historie skal være mer enn snublesteiner i gatene. Det er en viktig rettesnor for oss alle sammen. Det bør også være ryggmargsrefleksen til Tromsø kommune.