Ideen om å etablere et villakssenter i Nordreisa ble foreslått og vedtatt i kommunestyremøte i 2017. Forslaget har mottatt bred støtte i det lokale politiske miljøet, hvor samtlige forslag angående villakssenteret senere har vært enstemmig vedtatt.

Dette er et kraftfullt uttrykk for plassen laksen og elva har som identitets- og kulturbærer i Nordreisa. Også regionalt er prosjektet godt mottatt, og Troms Fylkesting vedtok i 2019 at Reisa Villakssenter er Troms fylkes kandidat til statlig autorisasjon som villakssenter.

Reisa Villakssenter ble stiftet som selskap i 2021 og eies av Nordreisa kommune, Halti nasjonalparksenter og Statskog SF. Samme år kunne Nordreisa kommune og Reisa Villakssenter vedta utbygging av Halti. August 2022 gikk spaden i jorda og bygget til 14 millioner vil stå klart i juni 2023. For å få til dette har kommunen og villakssenteret mottatt støtte fra en rekke organisasjoner: Troms Holding, Statskog, Innovasjon Norge, Sametinget, Sparebank1 Nord- Norge og Miljødirektoratet via Statsbudsjettet, blant andre. 6,4 millioner kr er bevilget til bygget, resten av kostnaden dekkes av leieinntekter. Kommunens egenandel i bygget er 1 million kr som er hentet fra kommunens havbruksfond.

Reisa Villakssenter skal drive med forskning, formidling og verdiskaping rundt Reisaelva og villaksen. Vi er den eneste organisasjonen som naturlig favner om hele vassdraget, fra grensa mot Kautokeino i øst til Reisafjordens yttergrense i vest. Villakssenteret har ikke næringsinteresser i laksen, og er slik en habil organisasjon til å jobbe frem forskningsprosjekter for området. Reisaelva er et unikt vassdrag i landet, men det er tidligere utført lite forskning i elva eller vassdraget som helhet.

Reisaelva har sitt hovednedslagsfelt i et verneområde; Reisa nasjonalpark. Fiskerettighetene forvaltes av Reisa Elvelag. Reisafjorden er vernet og fri for oppdrett. Elva er kun indirekte påvirket av vannkraft, har aldri vært behandlet og har ikke store inngrep som for eksempel laksetrapp. Dette er unik kombinasjon i landet, og den jobben Nordreisa har gjort for å verne naturen vår må applauderes! Det gir store muligheter i forskningssammenheng, da det er helt unikt å ha tilgang på et helt vassdrag som er inngrepsfritt, urørt og så ryddig forvaltet.

Vi er i gang med forskning. På vårparten startet vi opp et prosjekt i samarbeid med NINA- Norsk institutt for naturforskning som går på å kartlegge hvilke faktorer som på ulike måter påvirker villaksen og de anadrome artene våre. Prosjektet vil resultere i en rapport som i tillegg til å liste opp ulike påvirkningsfaktorer, også vil gi Reisa Villakssenter klare anbefalinger om videre forskningsarbeid. Hvor skal vi rette fokus i neste prosjekt? Hva kan vi faktisk påvirke? Hvilket tema vil være nyttig å undersøke videre?

Vern av natur og naturressurser koster. Nordreisa kommune går glipp av både inntekter og arbeidsplasser ved å verne fjorden for oppdrett, og å ha vernet så store landområder mot andre inngrep. Både på lands- og verdensbasis vet vi at urørt natur og villmark vil være en mangelvare i fremtiden.

I dette bildet er det et paradoks at det å frigi arealer til for eksempel havbruksvirksomhet genererer millioner til kommunekassa, mens vern, som Norge også er forpliktet til, gir nærmest null. Varige driftsmidler til villakssenteret og forskningsmidler til regionen er i dette bildet bare rimelig betaling for vernet.

Helt siden 2017 har villakssenteret jobbet politisk mot Stortinget for å nå målet om autorisasjon som besøkssenter eller fagsenter for villaks. En status som sikrer faste driftsinntekter, gir grunnlag for å bygge kunnskap, stolthet og identitet, og som forankrer dette lokalt og nasjonalt. Reisa Villakssenter ber om 1,7 millioner kr til driftsmidler; et lite beløp sett i sammenheng med senterets formål.