Som flaggbærer for samisk språk, kultur og levemåter skal reindrifta representere alle samer i landet. Det er et stort ansvar å forvalte. Hver av oppgavene som er lagt på reindriftas skuldre kan ikke forventes å gi økonomisk overskudd. Derfor må storsamfunnet støtte denne kulturarven med penger og andre ressurser.

Reindrifta i Norge omfatter rundt 3000 personer som yter rundt 1000 årsverk. Wikipedia anslår at det er omkring 40.000 samer i Norge. Tallene er usikre, men uansett har et lite mindretall av samene fått jobben med å representere alle samene.

Her er et knippe tilbakemeldinger på hvordan jobben utføres:

  • Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket hevder at reindrifta forfordeles og at denne ensidige politikken omfatter undertrykking av andre samiske, kvenske og norske kulturer, tradisjoner og verdier.

  • Aina Borch som er ordfører (og same) i (den samiske kommunen) Porsanger uttalte i Debatten at reindrifta hindrer kommunens næringsutvikling.

  • Terje Wickstrøm som er ordfører (og same) i Hammerfest hevder at reindrifta blokkerer for næringsutvikling i kommunens sjøsamiske områder.

  • I Nettavisen betegner Gunnar Stavrum økonomien i reindrifta for en katastrofe.

  • Skjalg Fjellheim som er politisk redaktør i Nordlys skriver at Nord-Norge kan bli verdens største museum og begrunner det med at reindriftspolitikken hindrer utvikling i hele STN-området.

Tilbakemeldingene er et varsel om at reindrifta bruker sin posisjon til å forfordele seg selv på andre samers bekostning. Det er i så fall ikke bare urettferdig og sløsing med statens midler, men til hinder for en positiv utvikling av samisk kultur, tradisjoner og stolthet.

Samfunnsoppgaver som er nødvendige, men som ikke gir økonomisk overskudd drives gjerne av det offentlige. For å sikre kvaliteten på tjenestene settes virksomheten i et system med mål, retningslinjer, budsjetter, innsyn og kontroll. Går det dårlig kan virksomheten justeres og ledelse byttes ut.

Privat virksomhet har større frihet, drives med smalere motiv og styres i større grad av økonomien. De som ikke behersker oppgavene mister oppdragene og må finne seg noe annet å gjøre.

Reindrifta drives på statens bekostning, men organiseringen er privat. Hva som skal gjøres og hvordan det skal utføres bestemmer utøverne selv. Retningslinjer for hvordan virksomheten som flaggbærer for samisk språk, kultur og tradisjoner skal utføres finnes ikke. Krav til økonomisk resultat på for eksempel kjøttproduksjon er fraværende.

Når systemet er rigget for å dyrke fram en samisk gjøkunge, kan man heller ikke kritisere utøverne for å gripe sjansen som bys.

Det er på høy tid å rydde opp. Reindrifta er for viktig til å overlates til private aktører.