Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringskvartal som symbolpolitikk

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Byggingen av det nye regjeringskvartalet har blitt en vond sak for Solberg-regjeringen. Senterpartiet har knyttet det til by mot land og forsøker å flyte på oppdriften inn mot valget. I Politisk Kvarter hos NRK tidligere denne uka, foreslo Sps nestleder Ola Borten Moe endog å kutte kostnadene og i stedet bruke pengene på lavere personskatt i Nord-Norge.

Det kan høres ut som søt musikk i nordlendingene ører, men en slik omfordeling er neppe realistisk selv om det er fristende å lokke velgerne med. Selv om det er lett å være enig i at omfanget på det nye regjeringskvartalet har blitt drevet ut av alle proporsjoner. Inntil kommunalminister Nikolai Astrup nylig har innsett at også han må tråkke på bremsen.

Astrup sitter likevel igjen med prisen, både politisk og økonomisk, for et gigantisk prosjekt Senterpartiet og Arbeiderpartiet inntil nylig har støttet og vært pådrivere for sammen med Høyre, og der mye av argumentasjonen har vært knyttet til sikkerhet. Men det var før sentrum-periferi nok en gang feide inn som den dominerende understrømmen i norsk politikk.

Mens Arbeiderpartiet sitter stille i båten, kjører Sp et rått løp i saken. Spørsmålet er om ikke Sp tøyer strikken for langt. I politikken er det alltid en hårfin grense mellom det som er troverdig, og det lettvinte som radikale fløypartier driver med, uten realisme i bunn.

Astrup hevder at Sps modell for å kutte kostnader og droppe flere nybygg i stedet vil koste 25 milliarder kroner mer, blant annet på grunn av prisene for å kjøpe, rehabilitere og leie andre bygninger i Oslo. Han viser til at investeringer er vedtatt i Stortinget, kontrakter er inngått, og byggingen er iverksatt.

Prosjektet kan forhåpentligvis tjene som en lærepenge. De neste årene kaller på økonomisk ansvarlighet og måtehold, den pågående pandemien har dessuten vist frem helt nye og mer fleksible løsninger i arbeidslivet. Samtidig har distriktene demografiske utfordringer som også kan bøtes på gjennom en bedre balanse i fordelingen av statlige arbeidsplasser og investeringer.

Men da står politikken overfor en vanskelig oppgave: Å temme den enormt sterke symbiosen bestående av lokalpolitikk, statsbyråkrati, LOs fagforeninger og andre nettverk i Oslo. Som med den største selvfølge har abonnert på nasjonens felles statskasse, i den tro at hovedstaden skal stå først i alle køer.

Kommentarer til denne saken