NHO ønsker en saklig diskusjon om fritt behandlingsvalg, basert på en reell vurdering av konsekvensene av regjeringens forslag for brukerne og samfunnet, og for helsebedriftene og deres ansatte. Når førsteamanuensis ved Nord Universitet, Jan Tore Lockertsen, i Nordnorsk debatt 2. august, hevder at NHO ønsker et ideologisk eksperiment; bidrar det bare til å grave skyttergravene dypere.

Vi lytter gjerne til forslag om hvordan ressursstyringen kan bli bedre, men forslaget fra regjeringen er at ordningen avvikles helt og brått med uante konsekvenser for brukere og helsebedrifter. Lockertsen viser til at den vanlige hjelpetrengende taper på ordningen, men egentlig har vi bare sett eksempler på helseinstitusjoner som mener de gjør det. Dessverre inneholder ikke regjeringens utredning konkrete helhetlige data om i hvilken grad ordningen påvirker helseforetakenes ressursstyring – hvilke beløp dreier det seg om, og hvor stor andel det utgjør av helseforetakenes virksomhet. Vi har også merket oss at utredningen får sterk kritikk av Regelrådet for å mangle et definert mål, utredning av alternative tiltak, virkninger for næringslivet og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Lockertsen mener det er en arbeidsdeling i vårt samfunn der det offentlige driver varige velferdstjenester, mens private bedrifter leverer periodiske varer og tjenester. Virkeligheten er nok mye mer pragmatisk, historisk oppstått og dermed stadig oppe til vurdering. Velferdsstaten og kommunene kjøper de varer og tjenester som til enhver tid anses hensiktsmessig for å levere et godt tilbud til befolkningen. Det er dermed også større eller mindre innslag av velferdsaktører som er organisert som private bedrifter, slik som fastleger, tannleger, barnehager, avtalespesialister og ulike institusjoner.

Vi mener det er et stort behov for å løfte de viktige debattene om fremtidens helse- og velferdssamfunn ut av skyttergravskrigen om offentlig eller privat driftsmodell. Ingen utfordrer offentlig drift som hovedmodell i Norge, men vi er heller ikke tjent med å skyve helsebedrifter som gir gode tilbud ut av det offentlig finansierte tilbudet. Også vi i privat sektor må involveres i helsedebatten, også i diskusjonen om sykepleiermangelen, og hvilken rolle ulike aktører kan ta i å sette samfunnet i stand til å levere tjenestene befolkningen trenger. Fordi vi etter god norsk tradisjon skal løse de store oppgavene sammen.