Regjeringa mangler gode svar i nord

Det virker som regjeringa har funnet fram gamle formuleringer og tiltak, stifta det sammen og kalt det en melding. Det mangler penger, fremdrift og konkrete vedtak, skriver Martin Henriksen om Nordområdemeldinga.

Det virker som regjeringa har funnet fram gamle formuleringer og tiltak, stifta det sammen og kalt det en melding. Det mangler penger, fremdrift og konkrete vedtak, skriver Martin Henriksen om Nordområdemeldinga. Foto:

Av

Når regjeringa overser viktige utfordringer i nord, leverer de heller ikke løsninger som løfter landsdelen.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Etter at regjeringa la fram sin nye nordområdemelding fredag i forrige uke har Høyrefolk i hele landsdelen lovprist den. Meldinga «gir retning» og har gode beskrivelser av landsdelen, skrives det. Jeg skulle gjerne sett at det også kom konkret politikk ut av en 200 siders melding. Og at regjeringa ikke overså viktige utfordringer fordi det er politisk krevende for dem.

Skjalg Fjellheim kommenterer nordområdemeldinga under overskrifta «Nord-Norge er ikke en landsdel på respirator» i Nordlys 30. november. Jeg er enig, og akkurat det bør være åpenbart for alle som har brukt mer enn fem minutter i nord. Vi trenger ikke lidelseshistorier. Handling trengs, derimot.

Fjellheim mener regjeringa gir en grundig beskrivelse av forhold i landsdelen. Gode analyser er bra. Det hadde vært rart om regjeringa ikke hadde det. Men problemet for nordområdepolitikken er at det mye regjeringa har utelatt i sin analyse.

De har ingen vurdering av sentraliseringa, som til og med har fått Høyres egne ordførere til å rope ut at «staten har forlatt oss». Konsekvensene av at kompetansearbeidsplasser er borte fra mange regioner berøres omtrent ikke. Dermed trenger ikke regjeringa ha noen svar på hva de vil gjøre med problemet. Regjeringa hopper også bukk over det nordnorske «ressursparadokset» - at vi har store ressurser uten at verdiskapinga blir igjen i lokalsamfunnene i nord.

Dette er to helt sentrale problemstillinger i nord, og det er overraskende at noen synes å akseptere at dette skyves under teppet av Høyre. Dermed ender Fjellheim også opp med å godta regjeringas virkelighetsbeskrivelse, som passer dem selv best og unntar dem politisk ansvar for å løse utfordringene.

Skal vi løfte nordområdene, skape flere arbeidsplasser og snu flyttestrømmen er det nettopp aktiv politikk som trengs. Det virker som regjeringa har funnet fram gamle formuleringer og tiltak, stifta det sammen og kalt det en melding. Det mangler penger, fremdrift og konkrete vedtak.

Dette er ikke nytt, mener Fjellheim, og gjentar det som har blitt en slags myte; at det heller ikke var politikk i den rødgrønne regjeringas stortingsmeldinger. Det er feil. Tvert imot kom det store løft som man måtte gjøre plass for på statsbudsjettet; som nytt forskningsfartøy, Framsenteret, Kronprins Haakon, BarentsWatch, Nordområdesenter i Bodø og Forskningsløft i nord. Det kom satsing på bioprospektering ved UiT, grenseboerpasseringer, Arktisk råds sekretariat, opprettelse av Norges arktiske universitet, slepebåtkapasitet og sikring av skipskorridor langs kysten. For å nevne noe.

Kontrasten til høyreregjeringas melding er stor. Det listes opp en god del tiltak, men det bærer preg av at de har funnet fram gamle formuleringer og tiltak, stifta det sammen og kalt det en melding. Det mangler penger, fremdrift og konkrete vedtak. Ett eksempel på regjeringas idetørke er at det statsministeren selv løfter frem, et investeringsfond for landsdelen, ikke er nytt. Det ble vedtatt i 2017. Et slikt fond vil absolutt være positivt, men har enda ikke kommet på plass i nord tre år senere. Ett annet parodisk forsøk på handlekraft er at regjeringa lister opp kjøp av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for Sea King-flåten. Dette ble bestemt for ni år siden, i 2011. Kontrakten ble underskrevet i 2013.

Til slutt: Jeg satt kaffen i halsen av det Fjellheim skrev om kunnskapsmiljøer i nord, nemlig at «Heldigvis har regjeringen ikke lyttet til høye rop om nye statlige sentere knyttet til universitetene i nord.» Dersom dette hadde vært holdningen under den rødgrønne regjeringen ville Tromsø og Bodø stått uten mange av de miljøene som gir landsdelen tyngde i dag. Noe av det som lyser mest fra den rødgrønne perioden når det gjelder "senter" er Framsenteret og BarentsWatch. Å bygge kunnskapsmiljøene har vært helt sentralt i nordområdepolitikken, og burde være det fortsatt.

Det etableres nye sentre og forskningsmiljøer andre steder i landet. At regjeringa ikke sier at dette også skal skje i nord er overraskende. Tvert imot burde vi bygge mer kunnskap, gjerne i form av nye sentre der det er relevant, for å styrke Norges mulighet til å påvirke utviklinga i Arktis og sørge for at mer av kunnskapen om nord faktisk skapes i nord.

I august la Ap fram vår nordområdestrategi, «Større, nærmere og grønnere». På 24 sider leverer vi mer konkret politikk enn regjeringa gjør på 200 sider. At regjeringa leverer en nordområdemelding med lange analyser uten politikk er ikke et godt svar på utfordringene. Det landsdelen og nordområdene trenger er handling.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken