Fram til 2021 slapp alternative behandlere som sto i det frivillige Utøverregisteret å kreve merverdiavgift (moms) på sine tjenester. Frem til da var momsfritaket «gulroten» for at flest mulig behandlere skulle registrere seg og bidra til styrkede forbrukerrettigheter og pasientsikkerhet. Hva har skjedd siden momsfritaket opphørte for snart to år siden?

Finansdepartementets begrunnelse for å oppheve fritaket var skattelovgivningens prinsipp om like vilkår for like tjenester, samt økte skatteinntekter til statskassen. Rett før dette ble innført 1.1.2021, var oppslutningen om Utøverregisteret på sitt høyeste siden oppstarten, med litt over 4.000 behandlere. Ett år etter var antallet redusert med 700. En nedgang på 18% på ett år er urovekkende i seg selv, men utviklingen har ikke stanset der: Per 20.11.22 er antallet registrerte sunket videre til rett under 2700 - hele 33% færre enn i 2021. Det oppgitte antallet er dessuten kunstig høyt, fordi det enda inkluderer 500-600 osteopater og naprapater som siden 1. mai i år regnes som autorisert helsepersonell og ikke lenger som alternative behandlere. Det betyr at antallet registrerte i realiteten vil være halvert på bare to år. På vegne av brukerne mener vi ved NAFKAM at dette er bekymringsfullt:

Fra vår nyeste befolkningsundersøkelse vet vi at mer enn 20% av befolkningen oppsøkte alternativ behandler. Nesten alle disse var sikre på eller trodde at behandleren de var hos var registrert. Utøverregisterets krav og kriterier angår altså de fleste som oppsøker slike behandlere.

Kravene til oppføring er at man er medlem i ett av de rundt førti behandlerforbundene som overfor Helsedirektoratet har dokumentert at de har etiske retningslinjer, rutiner for klagebehandling og disiplinærtiltak, samt at de stiller fagkrav til sine medlemmer. I tillegg må man ha gyldig ansvarsforsikring til bruk ved eventuelle erstatningskrav, og betale en årlig avgift for å få stå i registeret. Registerets formål er å styrke forbrukernes rettigheter og å bidra til ordnede forretningsforhold i bransjen. De fleste som bruker det, oppfatter det nok som et verktøy de kan bruke for å skille seriøse fra useriøse aktører i markedet.

Til sammen gjør dette at NAFKAM mener at Utøverregisteret må anerkjennes som et viktig instrument for myndighetene til å opprettholde og styrke sikkerheten for disse brukerne, og legge til rette for økt profesjonalitet og seriøsitet i denne bransjen.

Vi vet ikke om de som har forlatt registeret siden 2021 fortsetter sin behandlingsvirksomhet som før, eller om de reduserer eller avvikler den helt. Bransjeforbundene melder i hvert fall om nedgang i sine medlemstall. Hvis det nå skulle være slik at avgangen fra registeret fortsetter, men behandlerne fortsetter som før, i en gråsone utenfor både registeret og forbundene, finner vi ved NAFKAM det uheldig.

Da vil vi nemlig være 20 år tilbake i tid, uten løpende mulighet til å påvirke kvaliteten og forretningsforholdene i en bransje som i 2020 leverte tjenester til hver femte voksne innbygger, for til sammen mer enn 3,3 milliarder kroner. Undersøkelser viser at de fleste som bruker slike tjenester, uttrykker tilfredshet med dem. Vi tror at Utøverregisterets påvirkning på profesjonalitet og seriøsitet i bransjen, så vel som på pasientsikkerheten, har bidratt vesentlig til denne brukertilfredsheten.

Hvis økonomiske incitamenter virkelig er det eneste som må til for å øke oppslutningen om registeret, er det en politisk beslutning. Men vi ved NAFKAM anser ikke en «quick fix» i form av en reversering her å være tilstrekkelig. Vi har over mange år etterlyst en helhetlig gjennomgang av registerordningen; både av kriteriene for å kunne stå der, og av hvilke fordeler registrering kan gi. For å bedre vilkårene for registeret å oppfylle sitt formål, bør myndighetene ta grep som gjør seriøsiteten ved å være registrert mer synlig og håndfast.

Tidligere i år ga Stortinget regjeringen i oppdrag å avklare hvem av de i Utøverregisteret som kan sies å yte «helsehjelp», og å vurdere hvem av disse som på nytt bør få fritak fra momsplikten. Det tror vi er et både komplekst og ambisiøst prosjekt. Vi har foreslått at Helse- og omsorgsdepartementet starter oppfølgingen av dette vedtaket med å invitere berørte grupper til bordet for å diskutere og komme med forslag til en bred revisjon av registerets formål, kriterier og fordeler.

Relevante pasientorganisasjoner, behandlerforbundene, NAFKAM og Helsedirektoratet, er naturlige å invitere til dette. Temaene som bør diskuteres bør omfatte minimumskrav til dokumenterte skolemedisinske kunnskaper, kjent risiko ved selve terapiene, systemer for overvåkning og ivaretakelse av sikkerheten, men også hvordan de som oppsøker eller vurderer å oppsøke alternativ behandler bedre kan bevisstgjøres om hvordan man kan skille seriøse fra useriøse i markedet.

I internasjonal målestokk har Norge en moderne og framtidsrettet regulering av alternativ behandling. Den håndterer dette som en tjeneste som kan legalt tilbys og kjøpes på et helserelatert marked utenfor helsevesenet og det offentliges ansvar, med noen få, men viktige unntak. Hensikten med disse er å verne sårbare mennesker og minimere risiko. Det tror vi at man best får til ved å legge til rette for at tilbud og bruk kan skje åpent og etter visse krav og regler; ikke ved å legge til rette for at gråsonen blir større.