Samtalen var uhyre interessant, og et titalls publikum hadde benket seg rundt kaffebordet på det nye Hotell Regine, og Gøril ledet oss gjennom et spennende landskap om fakta og fiksjon.

Biografen

Bakgrunnen til Liv Helene Willumsen er at hun har skrevet biografien Havmannens datter. Regine Normann – et livsløp (1997). En rik bok som tegner et bilde av Regines liv, og der kildene er mange, og ofte muntlige. – Jeg var heldig at jeg fikk intervjuet mange som kjente til og hadde møtt forfatteren. Disse kildene er gull verd for å forstå mennesket Regine Normann, sa Willumsen.

Det er også en kraftig påminnelse til oss som er historisk interessert, at vi ikke har tid til å vente om det er noe vi vil undersøke ved å intervjue mennesker som har opplevd det vi vil se nærmere på. Vi må gripe anledningen før folk blir borte eller ikke er tilgjengelige for intervju. De muntlige kildene har en dypt personlig valør og gir oss informasjon det er vanskelig å få tak i på annen måte. De gir dybde til fakta, og i så måte er biografien om Regine Normann et praktfullt eksempel på hvordan små bemerkninger kan gi innsikt og knytte hendelser sammen. Liv Helene fortalte i etterkant av samtalen at hun lærte to ting hjemme; - Å gjøre ordentlig arbeid, og å fullføre det hun begynte på. Begge disse egenskapene har hun hatt bruk for i arbeidet med biografien, for slikt arbeid er nettopp et håndverk med å sy sammen ulike kilder til en sammenheng som gir mening til leseren. Og biografien om havmannens datter er et solid stykke håndverk.

Dikteren

Dörte Giebel er født i 1970. Hun har mastergrad i tysk litteraturvitenskap. I 1986 og 1988 var hun en av vinnerne av den tyske litteraturprisen «Treffen junger Autor/innen». Etter to tiår i PR-bransjen har hun de siste årene også̊ jobbet som oversetter og bokblogger med fokus på̊ norsk litteratur. I 2020 debuterte hun på norsk med en novelle i antologien «Om å elske». Dörte har også vært pådriver til at det er satt opp en plakett som viser at Regine Normann bodde i Stensgt 3 på Adamsstuen i Oslo. Det er Oslo Byes Vel som setter opp de blå skiltene som markerer historiske steder i Oslo. Regine Normanns leilighet i Stensgata 3 ble mye brukt som samlingssted for byens forfattere.

Hun er nå i gang med å skrive en historisk roman om Regine Normann. Hun har konsentrert seg om de 20 vanskelige årene i Regines liv; de årene hun var gift med Klokker-Per og først bodde på Eidet før hun flyktet til hovedstaden i 1896 der hun tok lærerutdannelse og jobbet videre med sitt første manus – til hun omsider fikk innvilgelsen til skilsmissen. Vi som var til stede fikk de første smakebitene av romanen, og det var sterk kost! Dörte forteller at hun har brukt biografien som innfallsport, og hun holder seg tett opptil de historiske fakta. – Men jeg har lov til å skrive om hva jeg tror Regine tenkte, hva hun drømte om og ellers hva som rørte seg i henne av følelser. – Dette gir meg en handlefrihet som biografer ikke har, sier hun, samtidig som hun peker på viktigheten av kildene i biografien. Tekstutdragene Dörte leste fra den nye romanen, ble også belyst i hvordan de samme hendelsene ble beskrevet i biografien.

Det er en stor oppgave Dörte har tatt fatt på når hun skal gi et bilde av denne delen av Regines livsløp. Og jeg gleder meg allerede til å komme på lanseringsfest.

Symbolspråket

Samtalen satte i gang mange tanker hos meg, spesielt knyttet til Regine Normanns symbolspråk, som vi finner i bøkene hennes- og ikke minst i eventyrene. Eventyrene til Regine Normann er publisert så seint som i 1925 og 1926 (Eventyr og Nye Eventyr). Vi vet at hun hadde eventyrstunder på Deichmanske bibliotek i Oslo, og at hun hadde et lyttende publikum til disse stundene, der hun pyntet seg og fortalte.

Og forteller som jeg er, så vet jeg at tekster som blir fortalt mange ganger blir polert til essensen, der alle unødvendige ord slipes vekk i prosessen. Eventyrene til Regine fremstår derfor i dag som slipte diamanter.

Jeg tror at det var nettopp eventyr Regine satt i Sina hula og skrev på; diktet seg vekk fra et vanskelig ekteskap og inn i en verden der alt er mulig, og der barn greier umulige oppgaver fordi de våger å prøve. I disse eventyrene finner vi forfatterens kjærlighet til landsdelen, til det mytiske og til landskapet. Jeg finner dyp visdom i eventyrene til Regine, desto flere ganger jeg leser og forteller dem.

Hva?

Hva, sier du? Du har ikke lest biografien Havmannens datter? Den burde være pensum for alle i Nord-Norge! En av landsdelens viktigste kvinnelige forfattere er en vi må løfte opp, vise frem og være stolt av. Hun visste at det var mulig å velge noe annet enn å gå hjemme som offer for et vanskelig ekteskap, og slet seg løs og realiserte drømmene sine – både gjennom et yrke og gjennom å skrive.

Regine har gitt landsdelen en verdifull gave; kunsteventyrene som bygger på nordnorske landskap og folketro, eventyr som vekker oppsikt utenfor Norges grenser fordi de er som polerte edelsteiner.

Om jeg kunne hatt et håp for fremtiden; så er det at alle i vår landsdel skulle kunne fortellingen om Regine Normanns liv, og kunne fortelle ett av eventyrene hennes. Det er en stor oppgave for skolene å løfte frem Regine Normann som kvinnelig forbilde, og forfatter.


Takk

Til alle ildsjeler i Bø som gir av sin fritid for å lage slike kulturelle møteplasser som Regine dagene er. De er tålmodige og arrangerer store begivenheter – hvor det store publikum ofte uteblir. Det er noen ganger ikke så lett å få øye på skattene som ligger rett foran nesen på oss i heimefjæra, så jeg oppfordrer alle til å lese seg opp på eventyr eller sagn, eller en roman av Bøs store forfatter i vinter. Og så stille med mannsterk når Liv Helene så raust deler av sin kunnskap om Regine, og den dagen da Dörtes roman kommer, da slutter vi opp om etterveksten av Regines arbeid.